lørdag 28. mars 2009

Nytt liv med Garmin Astro

Fikk tatt første tur med Diva i skogen i går med GPS på henne. Jeg er kjempefornøyd med Garmin Astro - mindre fornøyd med Diva. 

I begynnelsen går hun veldig bra; hun krysser foran meg oppover lien og tar for seg terrenget på en fin måte etter mine begreper. Slår ut 60-70 meter og kommer innom nesten hvert sveip for å holde kontakten. Her viser Astroen nytten med en gang: Selv om hun er utenfor synsvidde for meg kan jeg følge med på skjermen hvordan hun går i forhold til meg. Det går ikke altfor lang tid før hun står på fugl. Hun reiser en fugl jeg bare ser skyggen av og hører - høres liten ut, muligens en svarttrost. Diva roer seg greit. Vi fortsetter etter utredning og hun fortsetter et bra søk med grei kontakt. 

Vi kommer over en bakketopp og hun legger seg ut til høyre på kommando. Jeg ser på GPS'en at hun endrer kurs og legger seg enda lengre ut til høyre. Dette medfører at hun går i stikk motsatt retning av det jeg har som marsjretning. Hun driver og roter på et høydedrag ca. 120 meter fra meg. Har nok vært fugl der nylig. Jeg venter en stund, håper at hun skal trekke opp igjen til meg. Da fortsetter hun bort fra meg. Jeg forsøker innkallingssignal, men hun hører nok ikke på grunn av høydedraget i mellom oss. Diva fortsetter nedover og jeg går etter for å få fri nok bane til at hun hører fløyten. Hører at hun bjeffer og ser på skjermen at hun er nede ved et gårdsbruk. Har vel jaget en katt opp i et tre....

Diva roter rundt litt, fortsetter ned mot bilveien, og trekker så opp mot bilen igjen. Hun er et par hundre meter fra meg på det meste. Ikke hva jeg kaller god kontakt i tett skog....
Jeg har nå lagt inn høygiret og baner meg vei gjennom tett einerskog for å komme nærmere henne. Blåser innkalling innimellom. Noen ganger er hun på vei mot meg men snur.
Når hun er ved bilen legger hun seg i sporene mine opp i lien. Tar ikke lang tid før vi er en ekvipasje igjen... Snakker et par alvorsord med henne, kommanderer henne "bak" og avslutter turen.

Uten Astroen på denne turen hadde jeg ikke hatt peiling på hvor hun hadde vært, og jeg er redd noen andre måtte ha hentet Ivar på SFO, laget middag og kanskje tatt seg av legging av ungene også mens jeg var i skogen og ventet på Diva...

1 kommentar:

Anonym sa...

Velkommen etter :-)) Livet med og uten Astro kan ikke sammenlignes. Turene får en helt annen dimensjon, selv med hunder som holder kontakt i den tette vegetasjonen.

Geir