Turen gikk til Suldal i år for september jakta. Planla et par dager i et terreng i nedre Suldal og et par dager i øvre Suldal. Var så heldig å bli kjørt med traktor opp det verste stykket; 340 m stigning på en liten halvtime. Deretter en halvtimes gange og vi var inne ved basen vår - et gammelt, vindskeivt stølshus som stort sett benyttes av jegere i dag. Det var ingen hjortejakt her disse dagene, og hjortejegerene hadde rapportert om ha sett både tiur, orrfugl og rype i terrenget. Jeg var første fuglejegeren denne høsten.
Vi kom opp lørdag ettermiddag og gjorde ikke stort annet enn å fyre opp og rigge oss til. Både Diva og jeg fant fort roen, og gikk til sengs når mørket kom.
Søndag morgen starter vi jakten opp fra stølen i 9-tiden. Har ikke gått så langt før to røyer blir forstyrret i frokosten. Jeg kom opp gjennom skogen i en bratt bakke, på leting etter stien videre opp til neste støl. Stien går oppe på et skrått platå der fuglene var. De tar til vingene en etter en og flyr nedover platået - fint hold, og klar bane. Haglen går til kinnet, men Diva som trakk litt til høyre lenger nede i bakken kommer nå inn i skuddbildet, og skudd må holdes. Tror faktisk jeg kunne hatt sjans på en double...
Turen går videre oppover - målet er den høyeste nuten i terrenget på 874 m. Regner med at rypene finnes der oppe et sted. Diva holder bra tempo, tar for seg av terrenget og jeg er fornøyd med kontakten. På veien opp til nuten ser jeg et par orrhøner og et par bekkasiner. Diva tar stand på en bekkasin. Fuglen letter i det jeg nærmer meg Diva. Prøver å posisjonere meg for å få optimal skuddsjanse når jeg nærmer meg, men fuglen velger en optimal rute for seg selv...
Vi går lenge uten å se noe fugl av interesse, bare masse småfugl. Diva fatter interesse for småfuglen, og jeg prøver å korrigere henne muntlig for dette. Ser ut til at hun skjønner, men det er da gøy med småfugl også...
Som forventet finner vi ikke rype før vi er helt oppe på nuten. Diva støkker ut to stykker og jeg feller den ene - en lirype stegg. Vi tar oss en god pause. Prøver å få Diva til å apportere, men hun er motvillig. Legger den nyskutte inn i munnen på henne og forlanger at hun skal bære den til meg noen meter. Hun adlyder, men dette er første gang hun bærer varm fugl, og det er tydelig at hun ikke er komfortabel med dette. Når vi sitter og spiser kommer en flokk på 10-12 liryper susende lydløse like over hodet på oss. Diva har plutselig ikke tid til å ha pause mere - hun vil helst ta ut i retningen rypene fløy. Vi gjør oss ferdig med pausen og tar for oss resten av nuten før vi går videre til neste topp - der rypene så ut til å fly. Vi finner to enkle ryper til oppe på nuten - jeg støkker begge og topografien er slik at de kaster seg i skjul bak knauser før jeg får skutt. Lærdomen ble at jeg bør la Diva få jobbe seg ferdig på slike nuter før jeg forflytter meg for mye - kanskje hun da klarer å holde på fuglen og la meg forberede meg på skudd.
I neste topp søker Diva seg opp mot toppen og jeg finner henne stående i stand. Jeg jobber meg opp mot henne, og hun er noe nølende når jeg gir henne signal om å reise. Jeg velger å gå frem selv, og da letter der ca. 26-27 ryper på 20-30 m avstand. I stedet for å plukke en eller to i den nærmeste kanten av flokken fører vurderingene som gjøres i farten at jeg forsøker å finne hvor jeg bør skyte for å få flest mulig i bakken. Resultatet ble at ingen fugl falt...
Det er såpass på dag at vi trekker ned til stølen. På veien ned tar vi opp en andunge (!) - hagla går til kinnet, men ingen skudd løsnes - det ble feil å skyte så ung fugl.
Dagen etter tar vi omtrent samme ruta opp igjen. Diva jobber voldsomt i det området som røyene gikk opp dagen før - regner med at de har vært der tidligere på morgenen.
Tar en litt annen rute opp til nuten i dag - for å få med et par andre smånuter. Ser en orrhøne som letter på lang avstand. Får Diva med meg opp en bakke. Hun jobber ikke lenge før hun står på fugl. Det er bratt og det tar sin tid for meg å komme meg opp til henne, men hun klarer å holde fuglen. Når jeg er oppe til Diva, ca. 8-10 m nedenfor henne, går fuglene - to orrhøner. En først, jeg får den i siktet, men synes at Diva er for nær til å løse skudd. Den andre flyr en litt annen retning, ned mot meg for så å dreie mot høyre for å kaste seg over ryggen på bakken vi har fulgt oppover. Jeg skyter før den forsvinner over kammen, men det blir for tett på. Holdet blir nok bare 10-12 m til fuglen, og den blir ødelagt av haglsvermen. Ser om det er mulig å få ut brystfiletene, men dessverre. Lettvint måltid for ravnen i dag...
Vi tar oss opp til toppen av fjellet for å finne at den veien jeg har planlagt å gå videre opp til fjellet vi fant rypene på blir litt utfordrendene; trange skår og bratte knauser, men med fine partier innimellom. Diva slipper seg et stykke ned den ene siden mens jeg trekker mot neste skar for å finne en vei ned. Jeg ser på GPS'n at hun driver og jobber i et område. Jeg velger å fortsette med å finne en vei over til andre siden av skaret. Jeg finner et sted som kan benyttes og fløyter på Diva. Like etter kommer en orrhøne i fin bue mot meg. Den legger seg på vingene og seiler gjennom skaret. Jeg får ikke surret meg til å skyte før den forsvinner i skaret, utenfor syne. Da kommer Diva. Jeg antar fuglen lettet da Diva begynte å løpe mot meg på innkallingen.
Vi tar oss over skrenten og opp på nye høyder. Finner flere enkle ryper. Diva hadde et fantastisk arbeid på en av dem, men skytteren sviktet. Det var et av de skuddene det ikke skulle gå an å bomme på. Presterte å slå tommelen til blods på rekylen da jeg ikke fjernet fingeren fra sikringen. Det er ikke alt som går på automatikk...
Flokken fra dagen før så vi ikke igjen. Diva jobbet lenge på noe som luktet godt der oppe, men uten at vi fant fugl. Vi tok oss ned samme vei som dagen før. Så langt disse to dagene tydet alt på at rypene satt høyt i terrenget. På vei ned ble Diva en periode liggende bak meg og jeg gikk og nøt høstdagen med hagla på skuldra. Rypene satt også lavt... Tre ryper gikk opp like foran meg og hagla kom ikke snart nok opp til å gjøre noe for å få de med hjem. Jeg kalte inn Diva og lot hun avsøke området. Stor iver. Rypene hadde tydeligvis vært i mye bevegelse i området, men ingen gjenliggere ble funnet.
Vi fortsatte ned til stølen - uten å se mere fugl. Pakket ut av stølshuset og tok fatt på veien ned til bilen. Utrolig belastning på knærne - 500-høydemeter med litt oppakning på god en times tid tar på.
Tar en overnatting hos moderen før jeg tar turen til øvre Suldal. Nytt terreng, ikke kjent der oppe. Går inn til en turistforeningshytte på ettermiddagen - halvannen times rolig gange inn til hytta. Ser ikke tegn til fugl på veien inn. Diva i bånd, har bare kjøpt kort for neste dag. Planlegger å jakte oss tilbake til bilen.
Resultatet blir at vi ser en orrhøne, fire ryper og to røyer. Ingen av de blir med oss hjem. Tungt terreng å gå i, men jeg synes Diva jobber kjempebra. Igjen er det skytteren som svikter. Det gjentar seg flere ganger at jeg posisjonerer meg feil i forhold til Diva og fugl og må holde igjen skudd, eller kommer til skudd for sent. I ettertid ser jeg at jeg burde selvfølgelig gjort slik og plassert meg der osv. Klart noe jeg må jobbe med og fokusere på i framtidige situasjoner.
Alt i alt er jeg godt fornøyd med disse dagene. Brukbart med fugl, og kjempefornøyd med Diva.
