onsdag 22. september 2010

Jakt Suldal 2010

Turen gikk til Suldal i år for september jakta. Planla et par dager i et terreng i nedre Suldal og et par dager i øvre Suldal. Var så heldig å bli kjørt med traktor opp det verste stykket; 340 m stigning på en liten halvtime. Deretter en halvtimes gange og vi var inne ved basen vår - et gammelt, vindskeivt stølshus som stort sett benyttes av jegere i dag. Det var ingen hjortejakt her disse dagene, og hjortejegerene hadde rapportert om ha sett både tiur, orrfugl og rype i terrenget. Jeg var første fuglejegeren denne høsten.

Vi kom opp lørdag ettermiddag og gjorde ikke stort annet enn å fyre opp og rigge oss til. Både Diva og jeg fant fort roen, og gikk til sengs når mørket kom.
Søndag morgen starter vi jakten opp fra stølen i 9-tiden. Har ikke gått så langt før to røyer blir forstyrret i frokosten. Jeg kom opp gjennom skogen i en bratt bakke, på leting etter stien videre opp til neste støl. Stien går oppe på et skrått platå der fuglene var. De tar til vingene en etter en og flyr nedover platået - fint hold, og klar bane. Haglen går til kinnet, men Diva som trakk litt til høyre lenger nede i bakken kommer nå inn i skuddbildet, og skudd må holdes. Tror faktisk jeg kunne hatt sjans på en double...
Turen går videre oppover - målet er den høyeste nuten i terrenget på 874 m. Regner med at rypene finnes der oppe et sted. Diva holder bra tempo, tar for seg av terrenget og jeg er fornøyd med kontakten. På veien opp til nuten ser jeg et par orrhøner og et par bekkasiner. Diva tar stand på en bekkasin. Fuglen letter i det jeg nærmer meg Diva. Prøver å posisjonere meg for å få optimal skuddsjanse når jeg nærmer meg, men fuglen velger en optimal rute for seg selv...
Vi går lenge uten å se noe fugl av interesse, bare masse småfugl. Diva fatter interesse for småfuglen, og jeg prøver å korrigere henne muntlig for dette. Ser ut til at hun skjønner, men det er da gøy med småfugl også...
Som forventet finner vi ikke rype før vi er helt oppe på nuten. Diva støkker ut to stykker og jeg feller den ene - en lirype stegg. Vi tar oss en god pause. Prøver å få Diva til å apportere, men hun er motvillig. Legger den nyskutte inn i munnen på henne og forlanger at hun skal bære den til meg noen meter. Hun adlyder, men dette er første gang hun bærer varm fugl, og det er tydelig at hun ikke er komfortabel med dette. Når vi sitter og spiser kommer en flokk på 10-12 liryper susende lydløse like over hodet på oss. Diva har plutselig ikke tid til å ha pause mere - hun vil helst ta ut i retningen rypene fløy. Vi gjør oss ferdig med pausen og tar for oss resten av nuten før vi går videre til neste topp - der rypene så ut til å fly. Vi finner to enkle ryper til oppe på nuten - jeg støkker begge og topografien er slik at de kaster seg i skjul bak knauser før jeg får skutt. Lærdomen ble at jeg bør la Diva få jobbe seg ferdig på slike nuter før jeg forflytter meg for mye - kanskje hun da klarer å holde på fuglen og la meg forberede meg på skudd.
I neste topp søker Diva seg opp mot toppen og jeg finner henne stående i stand. Jeg jobber meg opp mot henne, og hun er noe nølende når jeg gir henne signal om å reise. Jeg velger å gå frem selv, og da letter der ca. 26-27 ryper på 20-30 m avstand. I stedet for å plukke en eller to i den nærmeste kanten av flokken fører vurderingene som gjøres i farten at jeg forsøker å finne hvor jeg bør skyte for å få flest mulig i bakken. Resultatet ble at ingen fugl falt...
Det er såpass på dag at vi trekker ned til stølen. På veien ned tar vi opp en andunge (!) - hagla går til kinnet, men ingen skudd løsnes - det ble feil å skyte så ung fugl.
Dagen etter tar vi omtrent samme ruta opp igjen. Diva jobber voldsomt i det området som røyene gikk opp dagen før - regner med at de har vært der tidligere på morgenen.
Tar en litt annen rute opp til nuten i dag - for å få med et par andre smånuter. Ser en orrhøne som letter på lang avstand. Får Diva med meg opp en bakke. Hun jobber ikke lenge før hun står på fugl. Det er bratt og det tar sin tid for meg å komme meg opp til henne, men hun klarer å holde fuglen. Når jeg er oppe til Diva, ca. 8-10 m nedenfor henne, går fuglene - to orrhøner. En først, jeg får den i siktet, men synes at Diva er for nær til å løse skudd. Den andre flyr en litt annen retning, ned mot meg for så å dreie mot høyre for å kaste seg over ryggen på bakken vi har fulgt oppover. Jeg skyter før den forsvinner over kammen, men det blir for tett på. Holdet blir nok bare 10-12 m til fuglen, og den blir ødelagt av haglsvermen. Ser om det er mulig å få ut brystfiletene, men dessverre. Lettvint måltid for ravnen i dag...
Vi tar oss opp til toppen av fjellet for å finne at den veien jeg har planlagt å gå videre opp til fjellet vi fant rypene på blir litt utfordrendene; trange skår og bratte knauser, men med fine partier innimellom. Diva slipper seg et stykke ned den ene siden mens jeg trekker mot neste skar for å finne en vei ned. Jeg ser på GPS'n at hun driver og jobber i et område. Jeg velger å fortsette med å finne en vei over til andre siden av skaret. Jeg finner et sted som kan benyttes og fløyter på Diva. Like etter kommer en orrhøne i fin bue mot meg. Den legger seg på vingene og seiler gjennom skaret. Jeg får ikke surret meg til å skyte før den forsvinner i skaret, utenfor syne. Da kommer Diva. Jeg antar fuglen lettet da Diva begynte å løpe mot meg på innkallingen.
Vi tar oss over skrenten og opp på nye høyder. Finner flere enkle ryper. Diva hadde et fantastisk arbeid på en av dem, men skytteren sviktet. Det var et av de skuddene det ikke skulle gå an å bomme på. Presterte å slå tommelen til blods på rekylen da jeg ikke fjernet fingeren fra sikringen. Det er ikke alt som går på automatikk...
Flokken fra dagen før så vi ikke igjen. Diva jobbet lenge på noe som luktet godt der oppe, men uten at vi fant fugl. Vi tok oss ned samme vei som dagen før. Så langt disse to dagene tydet alt på at rypene satt høyt i terrenget. På vei ned ble Diva en periode liggende bak meg og jeg gikk og nøt høstdagen med hagla på skuldra. Rypene satt også lavt... Tre ryper gikk opp like foran meg og hagla kom ikke snart nok opp til å gjøre noe for å få de med hjem. Jeg kalte inn Diva og lot hun avsøke området. Stor iver. Rypene hadde tydeligvis vært i mye bevegelse i området, men ingen gjenliggere ble funnet.
Vi fortsatte ned til stølen - uten å se mere fugl. Pakket ut av stølshuset og tok fatt på veien ned til bilen. Utrolig belastning på knærne - 500-høydemeter med litt oppakning på god en times tid tar på.
Tar en overnatting hos moderen før jeg tar turen til øvre Suldal. Nytt terreng, ikke kjent der oppe. Går inn til en turistforeningshytte på ettermiddagen - halvannen times rolig gange inn til hytta. Ser ikke tegn til fugl på veien inn. Diva i bånd, har bare kjøpt kort for neste dag. Planlegger å jakte oss tilbake til bilen.
Resultatet blir at vi ser en orrhøne, fire ryper og to røyer. Ingen av de blir med oss hjem. Tungt terreng å gå i, men jeg synes Diva jobber kjempebra. Igjen er det skytteren som svikter. Det gjentar seg flere ganger at jeg posisjonerer meg feil i forhold til Diva og fugl og må holde igjen skudd, eller kommer til skudd for sent. I ettertid ser jeg at jeg burde selvfølgelig gjort slik og plassert meg der osv. Klart noe jeg må jobbe med og fokusere på i framtidige situasjoner.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med disse dagene. Brukbart med fugl, og kjempefornøyd med Diva.

søndag 18. juli 2010

Nordhordlandskulten og Raudlifjellet/Ørnahaugen

Fin tur i nytt terreng for oss i dag. Kjørte til Tømmernes og gikk via Sælefjellet og Nordhordlandskulten til Raudlifjellet (aka Ørnahaugen) . 2 1/2 times tur med ca. 30 min stopp. Til tider svært glatt og vått/gjørmete. En del lukter som Diva hadde veldig lyst til å sjekke ut.

søndag 20. juni 2010

Møsnuken

Første gang på Møsnuken i dag. Kjørte til Tyssdal og tok ganske tidlig til venstre for å ta den bratte stien opp. Gikk via Tyssdalsfjellet og inn. Litt tåke i Møsnuken, men ikke noe problem. Tok stien på sørsiden av fjellryggen ned igjen. Støvelføre, hadde joggesko...

Får ta en tur opp igjen en dag med fint vær for å sjekke utsikten bedre. Bilder som viser utsikten på linken.

torsdag 17. juni 2010

Tid for agurknytt...

Da har vi kommet til den tiden av året da journalistene tar ferie og vikarene slipper til.....

fredag 14. mai 2010

Løpetid

Da var det bekreftet - bloddråpene på gulvet i går skyldtes løpetid.

torsdag 13. mai 2010

Vår...

Etter en times sykkeltur i høyt tempo inn til Raudlibøen og tilbake slipper jeg Diva ut av bilen når vi er hjemme igjen, i den tro at hun er sliten. Så feil man kan ta....

Tydelig at hun vet hun gjør noe hun ikke har lov til, men velger likevel å stikke rundt hushjørnet i fullt firsprang - på tross av mine høylydte protester. Vårdager med yrende fugleliv rundt oss og båndtvang har nok bidratt til at det kom til en slik rømning igjen. Disse rømningene har blitt et av vårtegnene her i huset...
Jeg tar noen runder i skogen rundt feltet for å prøve å ta henne inn så fort som mulig for å redusere sjansene for at hun skader seg. Uten hell.
Etter et par timer på rømmen ser jeg henne på svøm etter en and med unger ute på vannet. Andemor klarer å avlede Diva mens andungene svømmer i trygghet. Jeg liker ikke situasjonen, men synes samtidig at det er fascinerende at andemor og unger ordner seg så bra i en slik situasjon.
Jeg henter årene til båten og får tatt Diva ombord mens hun enda er ute og svømmer. Hun er veldig sliten, og tilbake på land får jeg undersøkt om hun er skadet. Klokapselen på venstre tommelfinger er revet av. Usikker på om det har skjedd under rømningen eller tidligere. Oda fant blod på gulvet i dag - lurte på om Diva hadde kommet i løpetid. Sjekket for blødning nedentil med papir uten å kunne bekrefte det. Får ikke håpe at vi er i gang med en ny runde med kloløsning....

søndag 28. februar 2010

Siste dag i rypejakta 2009/2010

Tok en dagstur opp på Hardangervidda for å sjekke ut muligheten for å få Diva i fugl på siste jaktdag denne sesongen. Møtte en kollega og hans GS på Garen og gjorde mitt beste for å holde følge opp bakkene med en godt trent type med lett sekk og gode ski...

Diva var i GPS-stemning i dag og det ble med tre slipp. Det første slippet varte det meste av dagen.... Hun ble sluppet i motvind, la seg etterhvert med vinden og forsvant rundt en ås. Fulgte henne på GPS'en og trodde at hun ville komme opp igjen bak oss, men hun valgte heller å ta for seg nye terreng - en god del nye terreng...
Vi hadde et par turer i dyp snø dagen før - håpet var at jeg hadde fått slitt henne litt ut før fjellturen, men det så ikke slik ut - selv på innimellom dyp snø også her holdt hun koken og utnyttet vidda.
Vi fikk ingen skikkelig fuglesituasjon. Vet ikke om Diva kom bort i fugl da hun var på egenhånd - hun holdt seg lenge i ro et sted, men jeg fikk ikke sett om hun stod på fugl (ca. 800 m unna...). Jeg støkket en stegg da jeg gikk og lette etter henne i første slipp, Diva støkket to (rolig i oppflukt!) i begynnelsen av andre slipp og jeg støkket en fjerde fugl i tredje slipp, på vei ned igjen til Garden.
Jeg hadde hagla med - på tross av lite fugl i terrenget. Jeg er av den oppfatning at med så lite fugl så skal vinterfuglen spares, men hadde jeg fått en "perfekt" situasjon på Diva så ville jeg nok vært villig til å ofre en del fugler til høsten for å få belønne henne med en felling.
Det var til tider veldig tungt å bevege seg i løs snø, og kombinert med et par ettermiddager de foregående dagene med måking av snø på hustaket, tung sekk + hagle og 7 timer i bil på én dag resulterte i en korsrygg som slo seg vrang i uken som kom. Kommer nok ikke til å satse så ofte på dagsturer opp på Hardangervidda på vinteren...

søndag 31. januar 2010

Rasepokalløpet 2010

Mange gratulasjoner til Engelsk Setterene som vant Rasepokalløpet 2010.

Videre så resultatlisten slik ut:
2. Strihåret Vorsteher
3. Gordonsetter
4. Korthåret Vorsteher
5. Irsk Setter

Link til Bjarne Uglehus' bilder fra Rasepokalløpet.

Det var nesten ikke fugl i terrenget, og ingen av hundene fikk godkjente fuglearbeider. De få fuglene som ble sett bidrog kun til minuspoeng for støkk og/eller ettergang.

Føret var til tider skrekkelig tungt for hunder og folk. 0-50 cm for det meste løs snø. Skiene ble grundig steinslipt til tider...
-13 ºC da vi kom opp kl. 9, og -20 ºC da vi var tilbake til bilene litt før 17. Litt vind i starten, forholdsvis stille det meste av dagen. Midt i dagen hadde vi nydelig solskinn og grei temperatur.

Diva "slapp" å komme i fuglesituasjon, jaktet rimelig bra og endte opp med å bidra med 12 av gordonsetterenes totalt 20 poeng for de tre (av fire) hundene på laget med høyest poengsum. Nå ble det endringer i laget, og kun Diva var igjen av laget slik det var planlagt på det tidspunktet forrige innlegg ble skrevet.
Diva fikk 7 av 10 i jaktlyst - hadde fått 8 om hun ikke hadde stoppet noen ganger for gnage på is som satte seg under potene. Hadde tenkt å stelle bra med henne i morges før vi kjørte; klipp og potesalve, men måtte prioritere å måke 20-25 cm snø bort fra 50-60 m vei for å komme meg ut på offentlig vei.

I og med at Diva ikke kom i fugl var det kun jaktlyst og reviering som ble bedømt. For reviering fikk hun 5 av 10 poeng. Hun startet i tungt føre, og da hun kom i åpnere terreng langet hun avgårde, og ble trukket på reviering fordi hun sannsynligvis ikke dekket terrenget godt nok.

Jeg er enig i bedømmelsen av Diva og godt fornøyd med dagen.

mandag 25. januar 2010

Uttatt til rasepokalløpet!!

Fikk telefon fra Gordonsetterklubbens distriktskontakt i Hordaland i kveld. Klubben ønsker at Diva skal delta på gordonsetterlaget i VFK's Rasepokalløp som går i Brandset-terrenget på søndag! Hun er tatt ut sammen med tre svært meritterte tisper. Føler at vi stiller som en slags outsider i denne sammenhengen. Uttaket er basert på søket Diva viste over to dager i helgen. Det var jo søket som tok hun til finalen i Topptreffet i 2007 også, så godt søk har hun egentlig lenge vist klare tendenser til. På en god dag så kan hun nok håndtere fugl bra også, men jeg føler at hun ikke er stabil nok i fugl enda. Blir litt sånn "best uten ball".....
DK'en kunne fortelle at hun hadde hørt at det er brukbart med fugl i terrenget, så dette kan bli veldig spennende. Iallefall, jeg synes det er veldig gøy at vi ble tatt ut - det kan ikke gå så mye verre enn i fjor; da kom gordonsetterlaget på siste plass.....

søndag 24. januar 2010

"Hun går opp i mot 1ste AK"

Ja, det var en av kommentarene fra en av dommerene i lørdagens klubbmesterskap på Gaularfjell. For å være sikker på at jeg hørte rett så ba jeg han gjenta det senere på kvelden...

Dommerene rangerte Diva på tredjeplass i mesterskapet, kun slått av dommerenes egne hunder......hmmmm......!!!!?? ;-) - Neida, det var de rette hundene som ble plassert på de to første plassene; begge har kommet seg til semifinale i Norsk Derby og har gjentatte ganger bevist sine kvaliteter på jaktprøver.
Det ble med søk på Diva i mesterskapet. Det var faktisk ingen av hundene som fikk fuglearbeide. Skuffende lite fugl.
Lørdagen ble toppet med apportbevis, fantastisk mat, trivelige hundefolk og NGK varmedekken i premie.
Søndagen fikk vi nybegynnerne gå i terrenget som hadde mest fugl på lørdagen. Da fikk alle 6 hundene som var med kontakt med fugl og instruktørens VK-hund fikk vist to flotte fuglearbeider. Diva støkket og etterfulgte fugl i et av sine slipp. Det ble med det for oss.
Håper nå å få tatt en tur eller to opp på Vidda i februar og se om vi finner noe fugl vi kan få trene på. Vurderer om vi skal melde oss på Mjølfjell prøven - kan ta det som en dagstur. Blir veldig inspirert etter en helg med gode tilbakemeldinger, men tenker nok at Diva trenger mere erfaring i fuglesituasjoner for å kunne hevde seg på jaktprøve. Søket er på plass, det har hun vist.
Selv i ganske dårlig form for tiden - lite aktivitet (hun hadde lagt på seg så mye at jeg måtte kjøpe nytt markeringsdekken!) - holder hun trøkket etter to dager i fjellet i veldig varierende snøforhold. Og mellom slippene snørekjører vi! Prøvte å kommandere henne til å gå en del på siden av meg, men det ble for mye mas; hun ville absolutt fram og trekke. Endelig hjemme ligger hun som et slakt foran peisen. :-)