Tok en dagstur opp på Hardangervidda for å sjekke ut muligheten for å få Diva i fugl på siste jaktdag denne sesongen. Møtte en kollega og hans GS på Garen og gjorde mitt beste for å holde følge opp bakkene med en godt trent type med lett sekk og gode ski...
Diva var i GPS-stemning i dag og det ble med tre slipp. Det første slippet varte det meste av dagen.... Hun ble sluppet i motvind, la seg etterhvert med vinden og forsvant rundt en ås. Fulgte henne på GPS'en og trodde at hun ville komme opp igjen bak oss, men hun valgte heller å ta for seg nye terreng - en god del nye terreng...
Vi hadde et par turer i dyp snø dagen før - håpet var at jeg hadde fått slitt henne litt ut før fjellturen, men det så ikke slik ut - selv på innimellom dyp snø også her holdt hun koken og utnyttet vidda.
Vi fikk ingen skikkelig fuglesituasjon. Vet ikke om Diva kom bort i fugl da hun var på egenhånd - hun holdt seg lenge i ro et sted, men jeg fikk ikke sett om hun stod på fugl (ca. 800 m unna...). Jeg støkket en stegg da jeg gikk og lette etter henne i første slipp, Diva støkket to (rolig i oppflukt!) i begynnelsen av andre slipp og jeg støkket en fjerde fugl i tredje slipp, på vei ned igjen til Garden.
Jeg hadde hagla med - på tross av lite fugl i terrenget. Jeg er av den oppfatning at med så lite fugl så skal vinterfuglen spares, men hadde jeg fått en "perfekt" situasjon på Diva så ville jeg nok vært villig til å ofre en del fugler til høsten for å få belønne henne med en felling.
Det var til tider veldig tungt å bevege seg i løs snø, og kombinert med et par ettermiddager de foregående dagene med måking av snø på hustaket, tung sekk + hagle og 7 timer i bil på én dag resulterte i en korsrygg som slo seg vrang i uken som kom. Kommer nok ikke til å satse så ofte på dagsturer opp på Hardangervidda på vinteren...
