Liggende stand med "kanonreis"

Har lagt ut en artig videosnutt der Diva inntok liggende stand på rugde. Det høres ut som en del bråk på videoen da jeg nærmet meg Diva, men jeg bråkte faktisk veldig lite.

Ikke mye å utsette på reisen, så ikke fuglen gjennom greinene mens jeg filmet - men hørte at den gikk opp veldig nært - anslagsvis 2-3 meter unna. Diva var ikke akkurat rolig i oppflukt, men hun får være unnskyldt - for lite trening i det siste.

Jaktprøve - for første gang

Stilte Diva på jaktprøve i Raggsteindalen i helgen. Første gang på offisiell jaktprøve. Var egentlig planen å stille henne på samme prøven i 2008, men dagen før vi skulle gå var vi og trente i terreng og hun ble halt - sannsynligvis starten på kloløsningen.

Diva ble stilt lørdag og mandag. Vi fikk ikke sett henne i fugl noen av dagene. Ingen hunder ble premiert på partiene vi deltok. Mandagen forsvant Diva og makker bak en haug, og vi så det gikk opp tre ryper uten at vi så hundene i situasjonen. Da vi kom over haugen var begge hundene rolige og utredet. Dommerene lot begge hundene fortsette slippet sitt.

Jeg syntes Diva gikk godt begge dagene, noe mindre intensitet på mandagen. Vi hadde en 2-3 timers treningstur i rypetomt terreng på søndagen, og i tillegg startet Diva første slippet sitt på mandagen med å slippe seg 100-200 meter ned en veeeldig bratt bakke/ur for å sjekke ut noe vierkratt - brant en del unødvendig energi på det.

Dommerene var tydeligvis også rimelig fornøyde med det de så. Her er bedømmelsene:

Lørdag 20.08.2011:
"Diva viser oss hele dagen et søk av aller beste merke. Dekker mye terreng, god reviering og vindbruk, godt samarbeid. Har ingen sjanse på fugl." 0 pr. AK. 100 minutter slipptid.

Jaktlyst: 5 (Høy intensitet)
Fart: 5 (Meget stor fart)
Selvstendighet: 6 (Helt selvstendig)
Søksbredde: 4 (Utmerket søksbredde)
Reviering: 4 (Utmerket reviering)
Samarbeid: 4 (Utmerket samarbeid)

Mandag 22.08.2011:
"Diva starter i god fart og fin stil. Viser oss et godt søk i vekslende vind. Kontakt og appell i orden. Senere jobber hun godt i åpen lende, god bredde og dybde. Fortsetter dagen ut sitt gode søk. Fugl sees i område hvor Diva befinner seg. Hun finnes i ro sammen med makker. En god hund som ikke lykkes i dag." 0 pr. AK. 55 minutter slipptid.

Karakterer: 4 4 6 4 4 4

Veldig fornøyd eier/fører. Skulle bare hatt et fuglearbeid å vise frem...

Hudbetennelse - igjen...

Diva har begynt med hudbetennelse igjen nå etter å ha hatt fin pels lenge. Begynte med at pelsen ble veldig tørr og livløs. Kjøpte en flaske med shampoo hos veterinæren som skulle hjelpe mot tørr pels/hud. Røyter massivt og starter å lukte betennelse av pels/hud. Må nok over Etilac for å dempe betennelsen.
Har gått på laksebasert fôr siden januar. Ser ikke ut til å hjelpe stort...

Topptrim - Sandviksfjellet - tredje bronsetopp

Bare Sandviksfjellet igjen. Tok Fløibanen og gikk fra Fløien, via Sandviksfjellet for å klippe i kortene og gikk via "målområdet" for Stolzekleiven og videre ned mot Fjellveien.
Benyttet anledningen til å la Diva bære kløv med vannflaskene oppi.

Topptrim - Ørnafjellet - første sølvtopp

Første sølvtopp i dag: Ørnafjellet. Gikk opp fra Gravdal/Nutec. Tok med en tur innom Lyderhorn også da vi først var i området.

Løpetid

Første dag med blødning. Litt tidligere enn forventet. De siste gangene har det vært 10 måneder mellom løpetider - denne gang bare 9.

Klubbmesterskap/samling på Gaularfjell

Var på Gaularfjell på samling/klubbmesterskap for tredje år på rad i helgen. Masse nysnø og tungt for både folk og hunder å ta seg fram, spesielt hundene. Diva var lite trent og var noe godt i hold, hvilket gjorde at hun ikke maktet å hevde seg i klubbmesterskapet på lørdagen i den dype snøen. Søndagen gikk hun bedre; men da uten potesokker. Kanskje hun oppnår en bedre "truge"-effekt og tar seg bedre fram når hun ikke har sokker på og får spredt klørne mere?

Fôrskifte

Har skiftet fôr til ProPlan med laks nå i januar. Har siden i vår/sommer brukt Troll Sport til Diva.

Hudbetennelsen kom i høst igjen som tidligere år, og denne gangen som tidligere har det vart lengre enn tidligere ganger. Det ser ut til at huden endelig er i ferd med å normalisere seg. Hun legger lite pels fra seg, og det kan gå lengre tid mellom hver vask med Etilac.

Laksebasert fôr skal være bra for sensitiv hud - så får vi se. Hun har i grunn fungert veldig bra på Troll - tømmer skålen med iver og har holdt vekta bra. Siste sekken var av type høyenergi - og da la hun enda mere på seg - har blitt for lite fysisk aktivitet i det siste til å holde matchvekt. På det meste veide hun 25 kg - måtte kjenne godt etter for å kjenne ribbeina.

Nå, etter noen uker på nytt fôr og litt mindre i skålen, er vekten 23.9 kg. Synes hun ser bra ut.

Jakt Suldal 2010

Turen gikk til Suldal i år for september jakta. Planla et par dager i et terreng i nedre Suldal og et par dager i øvre Suldal. Var så heldig å bli kjørt med traktor opp det verste stykket; 340 m stigning på en liten halvtime. Deretter en halvtimes gange og vi var inne ved basen vår - et gammelt, vindskeivt stølshus som stort sett benyttes av jegere i dag. Det var ingen hjortejakt her disse dagene, og hjortejegerene hadde rapportert om ha sett både tiur, orrfugl og rype i terrenget. Jeg var første fuglejegeren denne høsten.

Vi kom opp lørdag ettermiddag og gjorde ikke stort annet enn å fyre opp og rigge oss til. Både Diva og jeg fant fort roen, og gikk til sengs når mørket kom.

Søndag morgen starter vi jakten opp fra stølen i 9-tiden. Har ikke gått så langt før to røyer blir forstyrret i frokosten. Jeg kom opp gjennom skogen i en bratt bakke, på leting etter stien videre opp til neste støl. Stien går oppe på et skrått platå der fuglene var. De tar til vingene en etter en og flyr nedover platået - fint hold, og klar bane. Haglen går til kinnet, men Diva som trakk litt til høyre lenger nede i bakken kommer nå inn i skuddbildet, og skudd må holdes. Tror faktisk jeg kunne hatt sjans på en double...

Turen går videre oppover - målet er den høyeste nuten i terrenget på 874 m. Regner med at rypene finnes der oppe et sted. Diva holder bra tempo, tar for seg av terrenget og jeg er fornøyd med kontakten. På veien opp til nuten ser jeg et par orrhøner og et par bekkasiner. Diva tar stand på en bekkasin. Fuglen letter i det jeg nærmer meg Diva. Prøver å posisjonere meg for å få optimal skuddsjanse når jeg nærmer meg, men fuglen velger en optimal rute for seg selv...

Vi går lenge uten å se noe fugl av interesse, bare masse småfugl. Diva fatter interesse for småfuglen, og jeg prøver å korrigere henne muntlig for dette. Ser ut til at hun skjønner, men det er da gøy med småfugl også...

Som forventet finner vi ikke rype før vi er helt oppe på nuten. Diva støkker ut to stykker og jeg feller den ene - en lirype stegg. Vi tar oss en god pause. Prøver å få Diva til å apportere, men hun er motvillig. Legger den nyskutte inn i munnen på henne og forlanger at hun skal bære den til meg noen meter. Hun adlyder, men dette er første gang hun bærer varm fugl, og det er tydelig at hun ikke er komfortabel med dette. Når vi sitter og spiser kommer en flokk på 10-12 liryper susende lydløse like over hodet på oss. Diva har plutselig ikke tid til å ha pause mere - hun vil helst ta ut i retningen rypene fløy. Vi gjør oss ferdig med pausen og tar for oss resten av nuten før vi går videre til neste topp - der rypene så ut til å fly. Vi finner to enkle ryper til oppe på nuten - jeg støkker begge og topografien er slik at de kaster seg i skjul bak knauser før jeg får skutt. Lærdomen ble at jeg bør la Diva få jobbe seg ferdig på slike nuter før jeg forflytter meg for mye - kanskje hun da klarer å holde på fuglen og la meg forberede meg på skudd.

I neste topp søker Diva seg opp mot toppen og jeg finner henne stående i stand. Jeg jobber meg opp mot henne, og hun er noe nølende når jeg gir henne signal om å reise. Jeg velger å gå frem selv, og da letter der ca. 26-27 ryper på 20-30 m avstand. I stedet for å plukke en eller to i den nærmeste kanten av flokken fører vurderingene som gjøres i farten at jeg forsøker å finne hvor jeg bør skyte for å få flest mulig i bakken. Resultatet ble at ingen fugl falt...

Det er såpass på dag at vi trekker ned til stølen. På veien ned tar vi opp en andunge (!) - hagla går til kinnet, men ingen skudd løsnes - det ble feil å skyte så ung fugl.

Dagen etter tar vi omtrent samme ruta opp igjen. Diva jobber voldsomt i det området som røyene gikk opp dagen før - regner med at de har vært der tidligere på morgenen.

Tar en litt annen rute opp til nuten i dag - for å få med et par andre smånuter. Ser en orrhøne som letter på lang avstand. Får Diva med meg opp en bakke. Hun jobber ikke lenge før hun står på fugl. Det er bratt og det tar sin tid for meg å komme meg opp til henne, men hun klarer å holde fuglen. Når jeg er oppe til Diva, ca. 8-10 m nedenfor henne, går fuglene - to orrhøner. En først, jeg får den i siktet, men synes at Diva er for nær til å løse skudd. Den andre flyr en litt annen retning, ned mot meg for så å dreie mot høyre for å kaste seg over ryggen på bakken vi har fulgt oppover. Jeg skyter før den forsvinner over kammen, men det blir for tett på. Holdet blir nok bare 10-12 m til fuglen, og den blir ødelagt av haglsvermen. Ser om det er mulig å få ut brystfiletene, men dessverre. Lettvint måltid for ravnen i dag...

Vi tar oss opp til toppen av fjellet for å finne at den veien jeg har planlagt å gå videre opp til fjellet vi fant rypene på blir litt utfordrendene; trange skår og bratte knauser, men med fine partier innimellom. Diva slipper seg et stykke ned den ene siden mens jeg trekker mot neste skar for å finne en vei ned. Jeg ser på GPS'n at hun driver og jobber i et område. Jeg velger å fortsette med å finne en vei over til andre siden av skaret. Jeg finner et sted som kan benyttes og fløyter på Diva. Like etter kommer en orrhøne i fin bue mot meg. Den legger seg på vingene og seiler gjennom skaret. Jeg får ikke surret meg til å skyte før den forsvinner i skaret, utenfor syne. Da kommer Diva. Jeg antar fuglen lettet da Diva begynte å løpe mot meg på innkallingen.

Vi tar oss over skrenten og opp på nye høyder. Finner flere enkle ryper. Diva hadde et fantastisk arbeid på en av dem, men skytteren sviktet. Det var et av de skuddene det ikke skulle gå an å bomme på. Presterte å slå tommelen til blods på rekylen da jeg ikke fjernet fingeren fra sikringen. Det er ikke alt som går på automatikk...

Flokken fra dagen før så vi ikke igjen. Diva jobbet lenge på noe som luktet godt der oppe, men uten at vi fant fugl. Vi tok oss ned samme vei som dagen før. Så langt disse to dagene tydet alt på at rypene satt høyt i terrenget. På vei ned ble Diva en periode liggende bak meg og jeg gikk og nøt høstdagen med hagla på skuldra. Rypene satt også lavt... Tre ryper gikk opp like foran meg og hagla kom ikke snart nok opp til å gjøre noe for å få de med hjem. Jeg kalte inn Diva og lot hun avsøke området. Stor iver. Rypene hadde tydeligvis vært i mye bevegelse i området, men ingen gjenliggere ble funnet.

Vi fortsatte ned til stølen - uten å se mere fugl. Pakket ut av stølshuset og tok fatt på veien ned til bilen. Utrolig belastning på knærne - 500-høydemeter med litt oppakning på god en times tid tar på.

Tar en overnatting hos moderen før jeg tar turen til øvre Suldal. Nytt terreng, ikke kjent der oppe. Går inn til en turistforeningshytte på ettermiddagen - halvannen times rolig gange inn til hytta. Ser ikke tegn til fugl på veien inn. Diva i bånd, har bare kjøpt kort for neste dag. Planlegger å jakte oss tilbake til bilen.

Resultatet blir at vi ser en orrhøne, fire ryper og to røyer. Ingen av de blir med oss hjem. Tungt terreng å gå i, men jeg synes Diva jobber kjempebra. Igjen er det skytteren som svikter. Det gjentar seg flere ganger at jeg posisjonerer meg feil i forhold til Diva og fugl og må holde igjen skudd, eller kommer til skudd for sent. I ettertid ser jeg at jeg burde selvfølgelig gjort slik og plassert meg der osv. Klart noe jeg må jobbe med og fokusere på i framtidige situasjoner.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med disse dagene. Brukbart med fugl, og kjempefornøyd med Diva.

Nordhordlandskulten og Raudlifjellet/Ørnahaugen

Fin tur i nytt terreng for oss i dag. Kjørte til Tømmernes og gikk via Sælefjellet og Nordhordlandskulten til Raudlifjellet (aka Ørnahaugen) . 2 1/2 times tur med ca. 30 min stopp. Til tider svært glatt og vått/gjørmete. En del lukter som Diva hadde veldig lyst til å sjekke ut.