Hvordan har det gått på kennel denne gangen tro?

Er tilbake i Norge etter en avslappende uke på Malta (Ramla Bay Resort). Kom til Gardermoen like før midnatt i går kveld, og sitter på Gardermoen Airport Hotel og venter på fly til Haugesund. Streiken i Avinor gir oss en liten ekstratur innom Haugesund, videre med kystbussen derfra og hjem.

Diva har vært hos Myrbø Dyresenter denne uken - spennende å se hvordan hun har hatt det. Hun forstod nok at det var noe på gang da vi leverte henne; trykte seg godt inntil beina mine da de kom for å hente henne. Etter litt godsnakk gikk hun greit med passeren - så seg ikke tilbake.

Hun har vært hos Myrbø én gang før. Da hadde hun visst hylt og tutet litt. Håper hun har hatt det greiere denne gangen.
Skal tilbake til Myrbø på onsdag på duetrening. Får se om hun vil ut av bilen da.....

Ro i oppflukt trening - dag 1

Første dag med ro-i-oppflukt trening i regi av Bergens Jæger- og Fiskerforening. Treningen ble holdt på Myrbø Dyresenter, Espeland. Det ble brukt duer, og Diva fanget raskt opp lukten da de kom med buret.
Kokte rimelig bra i hodet på henne de første slippene, men hun roet seg noe etterhvert.
Kun fire hunder deltok i dag. Duene ble plassert med en ving over hodet ned på bakken slik at de lå i ro en stund. Diva tok synsstand og fikk den store skjelven. Etter en kort stund ble duene vippet på vingene og da var det om å gjøre å holde eller få rompa i bakken. Gikk ikke så verst de siste slippene.
Skal delta tre ganger til (i utgangspunktet), omtrent annenhver uke.
I mellom disse øktene blir det en del fokus på appell trening. Om igjen, og om igjen, og om igjen, og........

Ny rømning, men noe bedring?

Ivar tenkte seg ikke om da han åpnet ytterdøren på vidt gap med Diva liggende i gangen i dag. Trengte ingen videre invitasjon....

Fire timer på rømmen, men holder seg heldigvis fortsatt i nærområdet. Når hun av og til er i nærheten snakker jeg med vennlig stemme til henne. Etter et par timer går jeg i retning av henne et par ganger - for å se om ting tyder på at hun har fått nok, men nei - trekker seg unna.
Jeg får gjort en del hagearbeid, observerer henne stadig i området - på betryggende avstand.

Etter fire timer hører jeg hun står og gjør inne i skogen.Skynder meg avgårde og finner henne under et tre der en av kattene til naboen sitter. Diva setter seg og dekker på avstand. Bærer henne hjemover. Slipper henne ned på veien, går bort til naboen for å slå av en prat - for at hun ikke skal forbinde det å komme til meg som fullstendig frihetsberøvelse - følger greit etter. Diva legger seg på plenen og slikker såre poter. Haltet på venstre forfot.

Hun følger greit etter når vi går hjem. Når vi skal svinge av veien og inn mot huset stikker hun; gjennom hagen og ned til naboen. Jeg roper "NEI!" uten at hun reagerer og setter etter henne. Hun er så sårbeint at det er ikke noe problem å ta henne igjen - for en gangs skyld...

Legger henne på rygg, holder henne fast og holder blikket hennes med store øyne, helt opp i ansiktet hennes - prøver å gjøre det rimelig klart at jeg ikke er så fornøyd med henne. Hun viker ikke blikket før det har gått en lang stund. Når jeg slipper henne ligger hun fortsatt på rygg - som om hun underkaster seg. Men, hvor lenge var Adam i paradis? Nesten fremme ved døren stikker hun jaggu igjen. Nytt "NEI!" og ny løpetur - ikke så langt denne gangen. Om mulig morsker jeg meg enda mere - samme prosedyre. Nå følger hun greit med. Sender henne foran meg bort til trappen. Sitt! Jeg går inn. Hun kommer inn når hun møter blikket mitt og får et "Ja!". Sitt inne i gangen, mens jeg kler av meg yttertøy. Inn i buret.
Jeg går ut igjen og avslutter hagearbeidet.

Tar Diva med på badet for en dusj. Synes hun kommer lydigere i dag. Fremgang å spore? Hun er vanligvis ikke lett å få inn i dusjen - må hjelpes noe mindre i dag. Håper det har hatt noe for seg å være "Slemme-Tor" i dag....

Nå skal det lapp opp på døren - inne og ute - for å minne oss på at vi har en rømningsfarlig hund i huset.

Kom mai, du skjønne milde....

Har klart å holde kontroll på Diva siden siste rømning. Prøver å skjerpe lederskapet med mere konsekvent oppførsel overfor henne. Så langt så bra. Hun girer seg fortsatt opp inne når staren flyr til og fra reirbygging under taket....
Mye godvær og jobbing i hagen de siste dagene. Diva har gått i langline knyttet til et tre midt i hagen - ser ut til å like dette godt. Bruker anledninger innimellom hagearbeidet til å trene ro i oppflukt når hun girer seg opp på fugl i området. Fungerer rimelig bra. Satser på å få med en del trening på ro i oppflukt i regi av BJF i vår/sommer.

Og igjen....

Diva er nå erklært rømningsfarlig.

Presset seg igjen ut gjennom en halvåpen dør da Ivar stod og snakket med en kompis.
3 1/2 time på rømmen i nærområdet før en nabo fikk lokket hun til seg da hun lå på plenen deres og slikket såre poter.

Fikk seg et 1 cm langt kutt på ene foten også i dag. Haltet også på den ene bakfoten - kunne ikke se noe på den. La godt med Bacymicin i såret og tapet med sportstape. Hadde vært utrolig fint om hun så sammenhengen med vonde bein og rømningene - om hun gjorde det så hadde hun sannsynligvis syntes det var en akseptabel pris for å få jakte småfugl i timesvis........

Hadde hun bare ventet 5 minutter så hadde vi vært på tur hele familien i skogen...

Turen ble utsatt til ettermiddagen, uten hund. Plasserte én bil ved Røykenes og kjørte til skytebanen på Kismul. Gikk opp til Lysehornet via Vardahaugane, ned til Lysekloster og til Røykenes. 8,2 km og 3 timer og 15 minutter i alt, inkludert 1 time og 10 minutter stans.

På rømmen - igjen...

Stakk av igjen i kveld i 18:30 tida. Hadde giret seg opp i stua på småfugl i hagen. Da Gidske snakket med en nabo med ytterdøra på gløtt kom Diva og presset seg forbi og satte avgårde rundt hushjørnet. Hun holdt seg i nærområdet igjen, og stakk av i motsatt retning ved ethvert forsøk på å få kontakt med henne.
Kom til slutt og skrapte på ytterdøren i 21:30 tida - ville inn...... Jeg sendte henne litt bort, tok en kunstpause og kalte henne inn - bare for at det skulle være jeg som "bestemte" at hun skulle inn - vet ikke om det betyr så mye, men jeg ville nå ha siste ordet....

Trimming av hund i båndtvangstiden

Prøver ut litt forskjellige metoder å trimme med Diva nå i båndtvangstiden. Blir nok en del svømming i år, men foreløpig har det blitt løping foran sparkehjul, sykkel eller meg selv til fots. Av dette er det nok sykkel som fungerer best som trim for Diva, selv om det har vært et par skikkelige nesten-ulykker når hun plutselig finner ut at hun skal stoppe for å sjekke lukter eller gjøre fra seg. Hadde en episode der trekklinen kom under og bak forhjulet, krøllet forskjermen og blokkerte forhjulet slik at jeg stod og balanserte på forhjulet en stund før jeg klarte å komme meg ned på bakken igjen.

Jeg bør nok prøve mere med Springer'en igjen - gikk fint de første gangene med Springer, men etter en bråstans med påfølgende overkjørsel av en forlabb har hun ikke klart å bli fortrolig med å løpe tett ved siden av sykkelen. Er nok en del repetisjoner med tilvenning som skal til for å komme tilbake til der vi var med Springer'en.

Har sett litt på Pawtrekker sparkesykkel - ser ut til å være et godt alternativ for løpetrening med hund:

På rømmen

Diva hadde seg en skikkelig luftetur på egenhånd i dag. Hun var satt i buret for å få tatt en skikkelig utlufting med verandadøren fullt åpen. Oda kommer hjem fra skolen i halv 2-tiden, ser Diva i buret: "Næmmen, stakkar! Sitter du i buret du da!?"- åpner buret, og går selv ut en tur for å prøve de nye rulleskoene. Tar nok ikke lang tid før Diva finner veien ut verandadøren...
Det ble tidlig slutt på jobb for meg i dag. Tok en tur i nærområdet for å se om jeg kunne finne Diva - ser hun ikke noe sted. Frykter for at hun skal ta seg opp til den til tider sterkt trafikkerte E-39 som bare ligger 150 meter fra huset.
Lar dører i huset stå åpne, legger godbiter i buret i bilen, henger opp en tørket rype på verandaen i håp om at noe av det kan lokke henne inn til oss igjen. Selv begynner jeg å jobbe i hagen slik at jeg har håp om å se henne så tidlig som mulig. Har erfart at det ikke er så lurt å gå etter henne - da forsvinner hun bare lenger bort.
Et par ganger får vi et glimt av henne - tydelig at hun ikke har tenkt å avslutte rømningen enda. Hun er våt; har tydeligvis hatt seg en svømmetur i Kalandsvannet.
Ved ett tilfelle løper hun like forbi meg - fremdeles ikke interessert i å ha kontakt med meg. Jeg gjør ikke noe ut av det.
Når klokken nærmer seg 20 ser jeg henne gå og rote i en grøft ved veien utenfor huset. Jeg går ut og gir henne innkallingssignal med fløyte og tegn - hun kommer fint inn til meg. Hun er veldig trett og sårbeint.
Vi går inn og jeg går over henne - finner en flått, men ingen tegn til skader. Kjempetrett....
Jeg tar henne med meg ut - har henne gående løs - hun er alt for sliten til at hun vil stikke av igjen - usikker hvordan jeg skal håndtere denne utferdstrangen hennes. Tror hun har et veldig sterkt, men understimulert jaktlyst som blir veldig tirret når hun står inne og ser alle fuglene er ute nå på våren. En åpen dør blir ganske enkelt for fristende, og når hun først er fri så overtar jaktlysten - som da er mye sterkere en lysten til å adlyde innkalling.....
Manglende lederskap? Ikke usannsynlig. Men hva skal til for å få dette på plass?

Årets første flått

Fant flått på Diva i dag. Har sannsynligvis hatt den siden i går da vi hadde oss en tur i skogen.
Satser på Hop-Off i år også. Fungerte bra i fjor; hadde bare 3 flått på henne i den perioden jeg brukte middelet.

Fy, så kjedelig!

Diva og jeg hadde en lengre tur siste døgnet - biltur...
Tok ut i 21-tida i går kveld og var hjemme igjen i halvsju-tida i kveld. Kjørte til Søgne for å hente seilbåt. Hadde med båttilhenger fra Bergen, og hentet en 14' Askeladden kombi ro-/seilbåt. Kjøpte båten før jul, og har hatt den stående på gårdsplassen til en kollega imens campingvogna hans var på Hovden.
Kjørte Hardanger/Haukeli/Setesdalen ned - trodde jeg sparte mange penger....
Viste seg at det ikke var så dyrt som jeg trodde å ha tilhenger på ferjer. 9 timer på dårlige veier ned, med innlagt 2,5 time sovepause på Skare, og 6,5 timer på fine veier langs kysten hjem igjen.
Diva lå stort sett og sov i buret. Fikk kjenne nye lukter på de få stoppene vi hadde, og fikk kjefte litt på noen tøffe terriere i nabohuset i Søgne. Alt i alt en nokså kjedelig helg. Diva gikk helt amok da vi kom hjem igjen - ikke like populært hos besøket vi hadde....