Ny rekord!

Rekorden er ikke noe jeg er stolt over eller glad for; det er kort og godt hvor langt jeg har registrert ved hjelp av GPS at Diva vært borte fra meg når vi har ute i terreng. Rekorden lyder på 1,7 kilometer.... Kan vel ikke kalle det å holde god kontakt akkurat. :(

Hun blir ikke bedre men jeg har fått en del tips å prøve ut. Mulighetene fremover begrenser seg sterkt ved at båndtvangen trer i kraft i morgen...

I dag startet vi fra et utgangspunkt hvor vi ikke har vært på veldig lang tid. I tillegg gikk vi i en ny retning og nytt område. Planen var å la Diva drive med sitt og jeg går der jeg har tenkt å gå. Hun skal ta kontakt med meg. Ikke omvendt. 

Som vanlig holder hun god kontakt i starten, nesten for god. Vi tar oss inn over en skogsvei, avsøker en liten sidedal og fortsetter langs skogsveien. Diva søker opp i noe tett skog. Jeg trekker oppover selv, og vi møtes i skogen. Så langt er alt OK.

Hun fortsetter sitt søk, antydning til at hun slår mere ut. Jeg går fort opp lien, ut av skogen og opp over en bakkekam. Setter meg ned og ser på GPS'n hvordan hun søker og jobber. Ser at hun begynner å gå i sporene mine. Tar ikke lang tid før hun når meg igjen. Hun kaster et kort blikk på meg og haster videre. Jeg kaller henne inn, vi setter oss og roer ned litt.

Jeg sender henne ut i søk igjen. Fra nå av forsvinner alt som heter kontakt. Hun bruker vinden bra og krysser seg opp til en topp. Ned i lien igjen. Holder seg omtrent i samme høyde rundt toppen. Jeg håper fremdeles at hun skal snu og ta kontakt med meg hvert øyeblikk. Skjer ikke. Hun snur nordover og det ser ut til at hun legger seg på vinden. Ikke noe strukturert søk, bare løper. Sannsynligvis har hun funnet seg et saue- eller hjortetråkk der det er lett å løpe. Hun stopper og roter enkelte steder - tar aldri stand.

Jeg er på dette tidspunktet ved flagget merket V02. Jeg trekker opp på toppen for å se om jeg får henne i øyesyn. Var vel akkurat dette jeg ikke skulle gjøre, men hun er allerede nesten en kilometer fra meg så det kan ikke gjøre så mye fra eller til. Jeg står en stund på toppen og ser (på GPS'n) at hun forsvinner lengre og lengre fra meg. På det meste er hun 1,7 km i luftlinje fra meg.

Jeg fortsetter den planlagte runden for å dreie over i terrenget der jeg har størst tro på å finne fugl. Jeg stopper ved punktet 002 for å se om jeg får Diva med meg. Får en telefon og blir stående der en stund. Ingen tegn til at Diva savner meg...

Jeg fortsetter runden og tar opp en orrhøne (!#¤%&) - hadde vært et godt treningsobjekt for en hund som hadde jaktet for og med meg.

Omsider har Diva snudd. Hadde vært greit å kunne visst hva hun tenkte nå - hva som fikk hun til å snu. Oppdaget hun at hun hadde vært lenge borte fra meg? Var det det at det begynte skumre som fikk henne til å tenke seg om? Hun tok seg iallefall tilbake i sine egne spor, helt til hun kom til en bratt bakke. Der velger hun å holde samme høyde og heller ta seg mot det området vi tok oss opp den skogkledte lia sammen. Hun finner mine spor og roter rundt de en stund. Hun tar seg ikke opp bakken. Trøtt og sliten?

Etterhvert begynner hun å gå i retning bilen (til opplysning; jeg kjørte ikke lastebil - dårlig oversettelse fra amerikansk der jegere kjører 'truck'). Hun roter også en del ved den lille dalen før hun fortsetter mot bilen. Jeg går også mot bilen. Ser at Diva når bilen 4-5 minutter før meg, og der setter hun seg. Jeg blåser innkallingssignal 100 meter før bilen. Diva kommer slentrende imot meg. Vanskelig å si om hun bare er sliten eller om hun også er ille til mote av noen grunn. Jeg gjør ikke noe nummer av det. Slår av en prat med en Breton-eier som er ute og ser etter nye turterreng og lar Diva tusle rundt imens. Inn i bilen, av med utstyr og så hjem å dusje.

Jeg kjører noen dominans/generaliserings-øvelser i dusjen. Sitt og ligg. Hun er veldig motvillig i starten. Liker seg ikke i dusjen i utgangspunktet, men hun må gi seg. Tørking og litt kos og lek for å løse opp.

Mitt spor er gult og Diva's rødt i nederste bilde.

Nytt liv med Garmin Astro

Fikk tatt første tur med Diva i skogen i går med GPS på henne. Jeg er kjempefornøyd med Garmin Astro - mindre fornøyd med Diva. 

I begynnelsen går hun veldig bra; hun krysser foran meg oppover lien og tar for seg terrenget på en fin måte etter mine begreper. Slår ut 60-70 meter og kommer innom nesten hvert sveip for å holde kontakten. Her viser Astroen nytten med en gang: Selv om hun er utenfor synsvidde for meg kan jeg følge med på skjermen hvordan hun går i forhold til meg. Det går ikke altfor lang tid før hun står på fugl. Hun reiser en fugl jeg bare ser skyggen av og hører - høres liten ut, muligens en svarttrost. Diva roer seg greit. Vi fortsetter etter utredning og hun fortsetter et bra søk med grei kontakt. 

Vi kommer over en bakketopp og hun legger seg ut til høyre på kommando. Jeg ser på GPS'en at hun endrer kurs og legger seg enda lengre ut til høyre. Dette medfører at hun går i stikk motsatt retning av det jeg har som marsjretning. Hun driver og roter på et høydedrag ca. 120 meter fra meg. Har nok vært fugl der nylig. Jeg venter en stund, håper at hun skal trekke opp igjen til meg. Da fortsetter hun bort fra meg. Jeg forsøker innkallingssignal, men hun hører nok ikke på grunn av høydedraget i mellom oss. Diva fortsetter nedover og jeg går etter for å få fri nok bane til at hun hører fløyten. Hører at hun bjeffer og ser på skjermen at hun er nede ved et gårdsbruk. Har vel jaget en katt opp i et tre....

Diva roter rundt litt, fortsetter ned mot bilveien, og trekker så opp mot bilen igjen. Hun er et par hundre meter fra meg på det meste. Ikke hva jeg kaller god kontakt i tett skog....

Jeg har nå lagt inn høygiret og baner meg vei gjennom tett einerskog for å komme nærmere henne. Blåser innkalling innimellom. Noen ganger er hun på vei mot meg men snur.

Når hun er ved bilen legger hun seg i sporene mine opp i lien. Tar ikke lang tid før vi er en ekvipasje igjen... Snakker et par alvorsord med henne, kommanderer henne "bak" og avslutter turen.

Uten Astroen på denne turen hadde jeg ikke hatt peiling på hvor hun hadde vært, og jeg er redd noen andre måtte ha hentet Ivar på SFO, laget middag og kanskje tatt seg av legging av ungene også mens jeg var i skogen og ventet på Diva...

Overnatting ute

Tok turen ut i skogen tidlig i går kveld. Hadde hørt det var mye rugde for tiden, og ville benytte anledningen til å trene på fugl med Diva. Hun gikk fint de første 20 minuttene, men så - etter å ha vært borti fugl - tok hun fullstendig av. Langet avgårde uten antydning til å sjekke hvor jeg befant meg. Hun gikk med standvarsler - fremdeles med en filmboks i høyttaleren for å dempe lyden noe, men terrenget var litt kupert og det gikk ikke lang tid før lyden forsvant. Jeg fulgte etter noen hundre meter opp lien og vekslet mellom å lytte etter Diva og fløyte på henne.

Etterhvert ble det så mørkt at jeg måtte trekke ned på veien. Ble stående der en times tid før Gidske kunne komme med lykter, friske batterier til GPS og varmere klær.

Opp igjen i skogen. På veien melder jeg fra til politiet om savnet hund. Går over høydedragene i samme retning Diva hadde sist jeg så henne. Frykter at hun kan ha blitt skadet siden hun ikke tar kontakt igjen. Vanligvis holder hun god kontakt når det er mørkt. Tar en runde i skogen, fløyter og roper. Spytter rundt omkring og håper at det kanskje kan hjelpe henne å finne sporet mitt. Kommer ned til E39 på grensen mot Os. Går hjem igjen. Ut med bilen - frem og tilbake til Søfteland og Kismul for å se om hun har trukket ned til veien. Ser ingenting til henne. Klokken er 23:30. Setter et bur ut i garasjen og legger ekstra tepper ut. Det er allerede kuldegrader. Går til sengs. Vanskelig å sove. Stadig oppe og sjekker når jeg hører lyder som kan være henne. Klokken ett stiller jeg mobilen på vekking to timer senere.

Sovner til slutt. Ute og sjekker om hun har kommet og lagt seg i buret hver andre time gjennom natten. Ingenting. Temperaturen er nede i nesten 3 minus i løpet av natten.

Klokken 7 neste morgen ringer jeg sjefen og spør om den planlagte medarbeidersamtalen kan utsettes inntil videre...

Smører niste og går opp i skogen for å lete igjen. Trekker over høydene - parallelt med gårsdagens rute, men litt lenger sør. Virket som hun hadde en tendens til å holde sørlig retning i går - kanskje var det en liten sørlig trekk i luften?

9:05 ringer mobilen og en mannstemme spør etter Tore Johannesen. Håp. Er det politiet som ikke klarte å skrive ned navnet mitt korrekt? "Har du hund?" - "Ja, eller jeg hadde til i går kveld iallefall...". Viser seg at Diva er funnet. Ligger apatisk utenfor et fjøs nede ved Osveien - like ved der jeg kom ned til veien i går kveld. Navnet mitt og telefonnummeret stod bare på den ene siden av markeringsdekkenet, og før Diva hadde snudd seg slik at dette ble synlig hadde finneren ringt politiet. I stedet for å finne hund i loggen deres som matchet Diva hadde de henvist finneren direkte til Fant Omplassering i stedet for til meg. Fikk stoppet Fant, og var nede hos finneren i løpet av et kvarter. Fikk forklart tydelig til politiet at jeg ikke var spesielt fornøyd med rutinene deres da jeg meldte henne funnet.....

Det viste seg at batteriet på standvarsleren hadde holdt helt gjennom natten. Kona på gården hadde hørt lyden da hun skulle på jobb om morgenen. Ikke lenge etter hadde standvarsleren slått seg av på grunn av for dårlig batteri....

Diva var temmelig trøtt. Må ha vært en plagsom natt med standvarsleren som har pepet intenst hvert andre sekund når hun ikke beveger seg - i tillegg til kulden.

Så over henne. Ingen ødelagte poter, men noen klør var fliset opp. Ikke så galt - sett i forhold til diverse alternativer som hadde vært innom tankene de siste 14 timene. Ingen tegn til halting. Gikk hjem og dusjet henne. Fant et lite kutt i pannen. Kan ha vært at hun har løpt inn i piggtrådgjerde. Jeg passerte to slike kvelden før.

Ingen av oss satte særlig pris på denne erfaringen, og i løpet av dagen fikk jeg bestilt GPS til å utstyre henne med. Garmin Astro. Fikk prutet prisen ned til dagsbeste hos Kartbutikken.no.

Har et lite håp om at Diva klarer å koble det at hun må vite hvor jeg er for å få bli med hjem og ha det bra om natten, men tror vel helst at hun er et "håpløst tilfelle" når det kommer til det å holde kontakten ute i felten. Da vil Astro'en komme godt med. Rekkevidde på opp til 10 km bør holde....

Vond tommel....

Ser at Diva ikke helt finner ut hvor hun skal plassere høyre forlabb når hun legger seg i sengen sin. Når jeg tar i labben hyler hun til. Ser nærmere etter og det viser seg at tommelkloen er betent. Da blir det jo spennende å se om det blir med denne eller om det er full runde igjen.....

Solbakkefjellet - første forsøk

La ut fra Gimmeland for å bestige Solbakkefjellet med Diva i dag. Oda har vært der med klassen et par ganger og de har sett orrfugl hver gang. Tenkte det burde være mulig å ta seg opp til 458 m.o.h. til fots.
Kom ikke så veldig langt før vi fant ut at dette ville bli tungt for både Diva og meg. En drøy kilometer fra toppen ble det nok. Gikk og vasset i 20-25 cm tung snø. Vi kommer sterkt tilbake.
Fant informasjon om Topptrim Bergen på nettet - Solbakkefjellet er et av sølvfjellene der i år - kanskje noe å dra hele familien med på?
Fant forøvrig ikke fugl. Synes fortsatt Diva går for stort i skogen. Gikk med standvarsler, så jeg hadde noenlunde kontroll på hvor hun befant seg. Hun har nok bedre kontroll på meg. Kom fint på innkalling selv om jeg ikke hørte standvarsleren alltid.

Vinterklar hund

Link til artikkel hos Villmarksliv med tips om vinterstell og forberedelser for hunden.

Vintertrening (egentlig vinterjakt....)

Reiste opp til Geiteryggen med store forventninger, hund og hagle og litt til fredag formiddag. Kom opp i 15-tida, og var veldig spent på hvordan det ville være å gå ut av bilen. Hadde hatt to behandlinger hos kiropraktor tidligere i uken på grunn av at korsryggen hadde slått seg vrang. Bedring allerede etter første behandling, men var likevel spent på hvordan korsryggen ville være etter 3,5 time i bilen - kun kort handlepause på Voss. Det gikk bra.

Vi var i alt 10 mennesker og 9 hunder som hadde terrenget til BJF for oss selv denne helgen - fordelt på to hytter. Føret var forholdsvis tungt og i tillegg blåste det tildels kraftig. Jeg valgte derfor å la hagla ligge igjen på hytta begge dagene og konsentrere meg kun om Diva. Tross alt 3,5 kg mindre å dra på. Utpå lørdagen ble det veldig tungt da skiene klabbet både på over- og undersiden. Diva hadde kondomdrakt på, men halen var én stor snøklump til sist. Veide sikkert 4-5 kilo på det verste - da satte hun seg bare ned og ventet til jeg kom og fjernet snøklumpene.

Fikk ikke noen skikkelig fuglesituasjon på Diva denne gangen heller. Fikk sett noe rype og Diva oppførte seg bra - dvs. rolig på kommando.

Søndagen gikk vi høyere og det ble lettere for både hunder og mennesker å gå. Diva takker da med å lange ut, og kontakten er det ikke lenger så nøye med. Virker som hun er litt for innstilt på å gå langt når hun har anledningen; holde retningen, i stedet for å avsøke terrenget systematisk. Fikk tips om å styre søket hennes mere - at det kanskje kan bidra til å "lære" henne et bedre søksmønster.

Vinteren er her...

..., og det har den vært en stund nå. Drøye 20 cm snø og fint, kaldt vær. Skal holde seg til og med helgen og så er det tilbake til normalen: regn og surt...

Men, vi nyter vinteren mens vi har den! Har fått flere fine skiturer langs Os-bane traséen med Diva i sele foran. Arbeidet med sykkel- og gangstien er påbegynt, så det er et stykke der vi for tiden går mere på flis og greiner enn snø.

Neste helg blir det vinterjakt på Geiteryggen. Prøver å få fysikken til Diva hevet et par hakk før den helga. Værmeldingene ser bra ut så langt: lettskyet/skyet, -10 grader og flau vind. Det er meldt kaldt og fint vær dagene før dette med 10-12 cm snø i begynnelsen av uken - lite vind. Lover bra.



Klørne ser ganske bra ut. På enkelte klør løsner kapselen noe på undersiden innerst mot klofestet. Filer ned det som er løst med neglefil. Diva er fortsatt urolig når jeg håndterer enkelte klør - håper det ikke ligger noe der og murrer...

Snørekjøring i nabolaget

Fantastisk vær! Setter pris på snø i "lavlandet" også. Lærer stadig nærområdet bedre å kjenne. I kveld ble vi tipset om at det var skiføre (skrapte av litt smøring noen steder...) på gamle Os-banen langs østsiden av Kalandsvatnet. Vi bærer skiene 100 meter, spenner på og har en fin times tur på en delvis gjengrodd jernbanetrasé. Diva drar meg, og Gidske prøver å holde følge bak. Gulle godt!
Fikk også høre at denne delen av Os-banen skal lages til gang og sykkelsti. Begynner neste uke.

Ny runde kloløsning på gang?

Gikk over alle klørne til Diva i kveld med neglefil. Noen skarpe kanter og noen fliser etter turer i helgen.

Det bekymrer meg at hun er lite samarbeidsvillig - viser at hun ikke liker særlig å bli håndtert. Varierer fra klo til klo - mistenker at det kan være ny runde med kloløsning på gang.....

Ikke tegn til puss og hun reagerer ikke spesielt når jeg klemmer på klørne.
På noen klør kan det se ut som om pulpa har vært bløtt opp og så tørket inn.

Håper det bare er gjenværende frykt etter alt hun har vært gjennom med klørne...