Ro i oppflukt trening - dag 2

Fortsatt var Diva heltent på duetreningen (les: fosskoker i skallen), og hadde i starten store problemer med å forholde seg i nærheten av noe som kan kalles rolig. Bruker langline, og da de første duene tok til vingene henger hun nærmest og dingler i lina...

Ser ut til at hennes iver skyldes en kombinasjon av intens jaktlyst og nybegynnerfeil av meg; for dårlig appell trening og det at hun har fått sjansen for ofte til å løpe på egen hånd i skogen og jakte fugl for seg selv (og dermed forsterke jaktlysten uten at den settes inn i riktige rammer........).

Utover treningsøkten blir det bedre og bedre. Tydelig at noe går inn. Varierer mellom å fortsette å holde rompa i bakken og å sette rompa i bakken når fugl går opp. Fugl slippes bak oss. Noe individuell trening. Er egentlig ganske fornøyd med henne i slutten av treningen.

To treningsøkter igjen i juni.

I mellomtiden blir det terping på appellen, stille større krav til adlyding av ordre, benytte anledningene på tur og i hagen til ro i møte med fugl og forlange ro inne i stuen når staren flyr til og fra for å mate ungene.