Klubbsamling Gaularfjell 2010

Har meldt oss på klubbsamlingen til NGK Hordaland/Sogn & Fjordane, Gaularfjell 22.-24. januar 2010. Blir det like bra som sist har vi mye å glede oss til - denne gang uten de samme begrensningene for Diva som kloløsningen gav.

Apporten på rugda sitter?

Nå søkes/finnes/apporteres rugda i hagen med liv og lyst! Riktignok er dette et resultat av at hun vet det er det som skal til for å få "verdens beste" godbit for tiden - soltørket kuvom, ikke den frysetørkede typen, men den India-produserte typen som minner om struper men som som gir mye mere tyggemotstand og smaker mye bedre enn struper. Holder tennene rene også.

Da gjenstår det å se om det er like interessant å apportere varm fugl....

Neste skritt blir å trene apport i skogen de neste dagene, deretter håper jeg at vi får prøve oss på varm fugl i helgen.

Jakttur i Suldal

Prøvde å finne fugl i Suldal i helgen. Hadde håpet å finne orrfugl nede i skogen. Trakk høyere for å se etter rype, men snudde på ca. 650 m.o.h. da snøen ble for dyp (25-30 cm) til at vi fikk fart nok til å komme oss opp og ned igjen før mørket kom. Tok for oss nye områder på veien ned igjen, uten å finne noe. Diva viste interesse for å ta seg opp et par bratte skrenter, motvinds - blant annet der bildet viser - mulig det var fugl der oppe, men det ble for bratt for meg å klatre opp i snøen så hun måtte overtales til å bli med meg. Gode og slitne var vi begge etter turen - bortimot 600 m høydeforskjell fra bilen til der vi snudde. Var en del glasskare der vi gikk ned igjen. Skulle nok hatt sokker på Diva - fant noen sår rundt enkelte av klørne etterpå.

envillmann

Kristoffer Clausen satser på å overleve ett år under åpen himmel på det han selv klarer å skaffe av mat i naturen.

Bloggen hans heter så passende www.envillmann.no

Han har godt selskap i gordonsetteren Frøya. Lykke til!

Innslag på NRK Sogn og Fjordane nett-TV:

http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.6871815

Årets hudbetennelse

Diva har de siste par ukene hatt hudbetennelse igjen - lukter ganske kraftig og mister mye pels. Ved overgang nakke/rygg kan jeg se rett inn på huden når jeg går bak henne. Har hatt det et par ganger tidligere, begge gangene på høsten. I fjor slapp hun, men da var det kloløsning...

Behandler med Etilac shampoo et par ganger i uken. Ser ut til å komme seg, men det tar tid. Hun virker noe roligere enn vanlig - tar nok på å ha betennelse i huden.

Hadde en tur for å se etter rugde igjen på fredag. 5-6 stander, men fuglen gikk som regel før jeg kom opp i situasjonen eller det var for tett skog til å løse skudd.

Rugdejakt

Tok halve dagen fri i dag og kom oss ut i terrenget til i 14-tiden. Fikk totalt 4 fuglearbeider, løste 2 skudd og fikk 1 rugde i sekken. Godt fornøyd med det.

Løste ikke skudd i de to første situasjonene. Tror Diva var ganske glad hun hadde fire sett klør å klamre seg fast med i den første situasjonen. Hun stod på en rugde som var like utenfor stien vi gikk på. Fra stien var det veeldig bratt, nesten loddrett ned i en bekk. Fuglen tok til vingene da jeg kom opp til Diva og Diva bykset etter - utfor kanten. Jeg fulgte først rugda med blikket for se om det var mulig å løse skudd, men det var for mye trær i veien. Kom til å tenke på Diva, var det ikke fryktelig bratt der hun hoppet utfor? Snur meg og ser at hun er på vei opp på stien igjen. Fikk ikke sett hvordan det gikk med henne da hun gikk utfor, men hun ble iallefall ikke skadet.

Dette var første fuglen som ble felt for Diva. Den ble felt i den tredje situasjonen i dag. Jeg valgte å reise fuglen selv. Diva var rolig i skuddet. "Søk apport!" sier jeg og Diva tar ut. Hun finner fuglen, snuser litt på den, kikker på meg og løper videre. Jeg får henne tilbake, men ikke tale om hun vil apportere. Har ikke prøvd å apportere varm fugl før - vet også at det er en del hunder som ikke er begeistret for å apportere rugde. Vi tar oss god tid før vi går videre. Diva får et par "pinner" med tørket vom å kose seg med. Legger rugda i kjeften på Diva og øver hold et par ganger. Pakker inn rugda og legger den i sekken. Da er vi i gang...

Link til side om rugdejakt (og tilberedning) i Frankrike.

Høsten så langt

Har fått oss noen heller korte turer på jakt i lokalområdet i høst uten å få uttelling enda. En stand på rugde der fuglen gikk før jeg kom opp i situasjonen og en blindstand er resultatet så langt - ikke mye å bli mett av. Var lenge sikker på at blindstanden var skikkelige greier der Diva stod godt pekte med hele seg inn under en einerbusk i et terreng der vi så to orrhaner sist vi var der i høst.

Diva har gått bra og holdt god kontakt disse turene - bortsett fra den éne turen i forholdsvis tett skog. Etter omtrent en halvtime i terrenget med bra søk og kontakt ser jeg at hun går lenger og lenger bort fra meg. Prøver å kalle henne inn, men streken på GPS'en blir bare lengre og lengre, krysser bl.a. en trafikkert vei. På det meste er hun 2,1 km borte fra meg. Jeg tar meg ned til bilen igjen og kommer frem til at jeg vil følge i sporet hennes - tenker at før eller senere vil hun nok ta seg tilbake og mest sannsynlig i samme sporet. Hun har stort sett fulgt en sti i skogen og jeg ser at det er hjortespor på stien. Frykter at hun har tatt ut etter hjort, forstår ikke helt hva annet som kan ha fått henne til å ta ut på denne måten. Søker ikke, bare full peising rett fram. Diva krysser ikke neste vei, men søker rundt i en ås til jeg kommer nær nok til å kalle henne inn.

Neste dag undersøker jeg mulighetene for å få henne på aversjonstrening på klovvilt, men det er det ikke lett å finne tak i. Får et tips om en som har drevet med dette med rådyr østpå, men får ikke svar på henvendelse. Samme kveld er vi på sykkeltur og passerer en simle og en kalv som beiter ute på et jorde, bare 10-12 meter fra oss. Hjortene bryr seg ikke så lenge det er fart i oss. Diva viste ingen interesse for de. Vi stoppet og gikk forsiktig tilbake mot hjortene. Diva er fortsatt ikke interessert - viser heller tegn til at hun vil videre. Hjortene blir urolige og løper bort - Diva er rolig, og det er ingenting som tyder på at hun er interessert i de. Skjønner ikke helt hva som fikk hun til å løpe avgårde dagen før. Hare? Rev? Kanskje hjort blir spennende nok om hun kommer brått på den i skogen og den tar ut? Var uansett glad for at hun var utstyrt med GPS. Uten hadde jeg lett sett for meg at det kunne gått timer og kanskje dager før hun hadde dukket opp igjen.

Har kjøpt årskort på terrengene til Os JFL - satser på å få noen helgedager der før jul - rugda bør være godt på plass nå og skulle gi oss mange muligheter. Synd at det blir så fort mørkt om ettermiddagen nå - spørs om det ikke blir et par halve dager på jobb i november for å få utnyttet lyset.

En latent trussel for rypebestanden

Det vil si - det ble ingen fugl på oss...

Har hatt tre dager på fjellet. Håpet var å få felle rype for Diva for første gang. Fredag så vi kun 5 fugl (3+1+1). Hadde jeg jaktet støkk og det hadde vært mere fugl i "omløp" så hadde jeg nok skutt på tre av de, men jeg ønsket et skikkelig forarbeid med stand og reis, og helst ro i oppflukt av Diva før jeg felte for henne. Hun hadde én stand - etter søk i medvind, men fuglen gikk da jeg var på vei opp i situasjonen - lettet 4-5 m foran Diva. Fornøyd med at hun var rimelig rolig.

Lørdagen hadde jeg tenkt meg i en annen del av terrenget, men tett tåke sendte meg tilbake til samme del som fredagen. Forsøkte først å gå i deler av terrenget der jeg kunne følge søket til Diva best mulig - uten å finne fugl. Gikk høyere i terrenget ut på ettermiddagen og fant fugl. Hadde i alt ca. 40 fugl på vingene (6+7+10+11+8), men de var vare og lettet før vi fikk arbeide med de. Diva støkket de flere ganger. Tror gjerne jeg hadde hatt bedre mulighet som støkkjeger. Det var sent på dagen og konsentrasjonen til Diva var tydelig preget av at hun var sliten. Gikk langs en fjellrygg med vinden bakfra på vei til bilen. Tok nok opp de samme fuglene flere ganger - tror det kan ha vært 13-14 forskjellige fugler vi jaget på.

Hadde håpet å få gå i terrenget på søndagen også, men kombinasjonen veldig sliten hund (92 km på to dager), noe såre bein og 8-10 m/s vind med en del regn gjorde at vi sov lenge og tok oss god tid på rydding og rengjøring før avreise.

Er likevel rimelig godt fornøyd med helga; Diva holder bra kontakt og avpasser den etter terreng og værforhold (tåke), og ikke minst - Diva gikk uten sokker begge dagene og klørne ser ikke ut til å ha tatt noen skade av det!

Vi fant en...

Har blitt for lite tur i skog og på fjell i det siste - oppussingsprosjekt som trekker ut i tid har måtte få priortitet...

Men, i dag hadde vi en kjapp tur for å se etter orrfugl. Og det fant vi. Diva jobbet veldig fint med hjelp av noe dirigering. Ønsket ikke å slippe henne ut av hånd. Da hun fikk tendenser til å gå litt i trangeste laget presset jeg henne lenger ut til venstre før hun fikk slå tilbake, og der stod hun jammen meg. På bildet ligger fuglen 6-7 m foran Diva, nede under den største furua. Det var ganske tett skog til venstre for bildet, så jeg prøvte å ta meg fram til henne uten å skremme opp fuglen. Det gikk ikke så bra. Jeg støkket fuglen. Ei orrhøne går på vingene til høyre, svinger av til venstre og flyr ned dalen bak furua. Diva går ut av stand og roter på setet til fuglen. Setter seg på kommando, men det er mye godlukt så hun er noe urolig. Det ble med den situasjonen på denne turen.

Skytesimulator

Fikk tre runder med skytesimulator og instruktør i kveld. Veldig nyttig, kan anbefales på det sterkeste.

Noe helt annet enn å trene på leirduer. Den store forskjellen er at simulator blir mere realistisk i den forstand at rypens oppflukt og flukt simuleres bedre her enn ved leirduer: Leirduer starter med maks hastighet og farten avtar og banen påvirkes av tyngdekraft og luftmotstand. I simulatoren starter rypene sent og farten øker etterhvert i en naturlig bane.

I tillegg kan en i ettertid gå gjennom forløpet fra montering, sving og skudd - skudd for skudd. Alt i følge med kyndig instruktør som veileder hele tiden. Får også opp statistikk for fellingsprosent, avstand, skadesannsynlighet, skuddbilder (sverm), kan endre parametere som f.eks. choke, skuddtype, haglstørrelse etc. for å se effekten.

Veldig nyttig instruksjon i skyteteknikk med hagle. For min del en a-ha opplevelse på flere punkter.

Hadde jevn bra stigning i fellingsprosent på de tre seriene - alt i alt kjempefornøyd. Kommer helt sikkert til å benytte meg av tilbudet igjen - som et tillegg til leirdueskyting.

Var på Nordhordland Jakt & Fritid sitt skytesenter i Knarvik.

Treningssamling på Geiteryggen

Var på min femte samling på Geiteryggen i regi av BJF i helgen. Reiste opp torsdag ettermiddag og fikk trent i terrenget både fredag, lørdag og søndag. Jeg har ikke sett så lite fugl der oppe som denne gangen. Fikk ikke Diva i fugl én gang - da mener jeg skikkelig fugl. Hadde kun et par anledninger der rype ble støkket så nær Diva at jeg kan si at vi fikk trent ro i oppflukt på rype. Den beste delen av terrenget var lånt ut til jaktprøven i Raggsteindalen.

Det var en del trost og annen småfugl i vieren der oppe - og i mangel på annen fugl tok Diva til takke med de og viste stor interesse noen ganger. Det som var moro var at hun flere ganger på eget initiativ satte seg når småfuglen lettet rundt henne i vieren. Hadde faktisk et greit tilfelle av RIOS på trost. Bedre enn ingenting...

Til tross for mangel på fugl å trene på var jeg godt fornøyd med helgen. Diva holdt veldig god kontakt hele helgen. Sannsynligvis fór god kontakt første dagen; slapp seg lite ut, stoppet veldig ofte og snudde seg mot meg, men gikk videre på tegn/kommando. Dette kom seg gjennom helgen. Hun var eksemplarisk på innkallingen, og lot seg dirigere på god avstand - ned i mindre tilgjengelige områder for meg.

Det spørs om ikke andre terreng må vurderes for neste høsts jakttrening.

Jakttrening

Da er alt (nesten) pakket og klart. Avslutter arbeidsdagen tidlig på ettermiddagen i morgen og reiser til Geiteryggen med BJF for å starte jakttreningen så snart båndtvangen oppheves på fredag. Gleder oss litt. Ny ladning med potesokker er kjøpt inn. Satser og håper på at klørne til Diva tåler dette.

Betennelsene er nå håndtert bra av medisinering og behandling med Bacimycin - siste tablett i antibiotikakuren tas i morgen tidlig. Humøret, appetitten og aktiviteten er noenlunde tilbake. Hos Diva også ;-).

Stafylokokker

Var til veterinær i dag og det var heldigvis ikke furunkulose. Veterinæren mente det nok var en slags stafylokokkinfeksjon, sannsynligvis initiert av kutt/skade oppstått under rømningen - men ikke furunkulose. Stafylokokker er en naturlig del av bakteriefloraen i hundens hud og han så ikke bort fra at i og med at Diva hadde kloløsning så kunne det være at hennes immunsystem var svekket og det hadde lettere for å oppstå slike infeksjoner.

Grønnsåpevann og sårsalve hadde virket bra - det meste så tørt ut, og jeg fortsetter denne behandlingen noen dager. I tillegg ble hun satt på en antibiotikakur da det fremdeles var en del hissig infeksjon på håndleddene.

Diva er slapp og har svært lite matlyst i dag - fikk lurt i henne tablettene (antibiotika og ormekur) innpakket i leverpostei. Selv fiskekaker fra hånden frister ikke. Vann gis med flaske. Får prøve favorittene fisk og kyllingfilet om det ikke er mulig å få mat i henne....

Furunkulose?

Diva tok en rømning igjen i går og herjet på etter småfugl i nærområdet i flere timer. Da hun omsider hadde fått nok og kom tilbake når mørket ség på var hun tydelig sårbent og sliten. Vasket av henne skitt i dusjen. Tørket henne og smurte Bacimycin på sprekker mellom tærne.

I dag luktet det tydelig betennelse av føttene hennes. Det var kommet byller fyllt med puss enkelte steder mellom tærne. Mistenker furunkulose.

Barberte/klippet rent rundt tær/klør. Behandlet med grønnsåpevann, tørket og ny runde med Bacimycin. Får nok ta en tur til veterinæren i morgen og få sjekket det ut. Ser ikke bort fra at det kan bli en lengre antibiotika kur.

Som det vises på bildene under er ikke klørne så veldig fine for tiden. De flises lett opp, og klokapslene løsner fra kloen mer eller mindre hele tiden, noen klør verre enn andre. Det positive er at det virker som det er mindre smerte for Diva nå når klørne henger dårligere sammen i utgangspunktet.

Lysten på en ny, frisk hund er stigende og markedet sonderes.

Hjort i hagen

Sitter ved middagsbordet og hører at Diva blir veldig "mørk i målet" - noe hun kjefter på. Går rolig inn i stuen og får se en ung hjort som står nede i hagen og koser seg med stikkelsbær.

Trening og trening og trening og så jakt

Har avsluttet ro-i-oppflukt trening i kveld. Diva er fortsatt den heiteste hunden i ringen, men jeg synes hun har kommet seg. Forskjellen fra første gang vi prøvte dette til i dag er kjempestor - ingen tvil om at hun forstår hva som forventes av henne, det er bare så fryktelig vanskelig å klare å roe seg helt ned. Instruktøren beskriver henne som "elektrisk" - enig i det.

Har begynt å trappe opp den fysiske aktiviteten nå med tanke på turer i fjellet til høsten. Har blitt lite svømming i det siste. Enklere å hoppe på sykkelen og ta en tur med Diva i selen foran.

Når båndtvangen oppheves er vi på Geiteryggen og trener på skikkelig fugl. Tar en langhelg der oppe med forhåptligvis bra vær og masse fugl...

Har sikret meg sesongkort på et terreng på Hardangervidda. Tidligste oppstart for oss blir 25. september. Spennende å se om det blir med eller uten ski på beina. Håper bare at klørne til Diva holder seg såpass bra at hun tåler noen dager med full innsats i fjellet....

Løpetid

Bedre timing på løpetiden denne gangen - treningssamlinger og høstjakt får være i fred.

Ellers er det rolige dager; over 25 grader i skyggen ute i det siste, så det blir brukt mye tid inne med air-condition...

Svømming

Var ute og seilte med Diva i kveld. Vinden roet seg såpass til slutt at hun kunne svømme ved siden av båten en stund. Litt utfordrende å finne rett retning og seilføring for å holde noenlunde samme fart som Diva, som forøvrig holder ganske så god fart.

En liten video er lagt ut under "Videosnutter". Obs! Skru ned lyden før avspilling - en god del vindstøy.

Derfor har vi båndtvang

Artikkel i Romerikes Blad som viser en grunn til hvorfor vi har båndtvang. Møter innimellom hundeeiere med løs hund når vi er på tur.

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4397832.ece


Kommentarer til saken på fuglehundforum:
http://www.fuglehunder.no/fuglehunder/viewtopic.php?f=7&t=3866

Godt fornøyd

Det har vært en god dag for oss. Først på ro-i-oppflukt-trening på Myrbø som gikk svært bra for Diva, og inspirert av Tonny hadde vi en runde med apport trening i hagen etterpå. Videoen under viser resultatet. Dårlig kvalitet på videoen (mobil), men hunden er OK! Litt smårusk i avleveringen, men det fikser vi etterhvert.

Etter å ha sett videoen et par ganger forstår jeg hvorfor hun svinger til høyre istedet for å komme rett inn til meg; jeg holdt mobilen i høyre hånd foran meg, og venstre arm rett ut til siden. Innkallingstegnet er begge armer rett ut til siden - Diva fulgte bare dirigeringen min... Det er flink hund det!

Ro-i-oppflukt trening

Første gang i år, og ser ut til at det blir kun én gang til på oss i sommer. Neste uke er det planlagt seilas med Statsraaden, så da ser det ut til at det bare blir uken etter igjen...

Det ble noen skritt tilbake fra der vi avsluttet treningen med duer i fjor. Diva forstod fort hva det gikk i - og hun var klar allerede før første due var hentet ut av kassen. Kokte rimelig bra i toppen på henne, men hun var mye roligere ved  oppflukt enn første treningskveld i fjor. Går nok veien dette.

Saueren for resten av livet!?!

Fikk nytt sauerenhetsbevis for Diva i kveld. Nå er visstnok "reglene" slik at det ikke lenger er noen "holdbarhetsdato" på beviset; det er opp til eier å bedømme om det er behov for re-testing. Tror nok jeg kommer til å holde meg til re-test hvert andre år som tidligere...

I morgen blir det ro-i-oppflukt trening i regi av Bergen Jæger- og Fiskerforening. Blir spennende å se hvordan det går...

3-fjellsturen

Tur i regi av jobben i dag - de tre første fjellene i 7-fjellsturen: Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Løvstakken. Samtlige tre fjell er med i Topptrim Bergen dette året, så det ble et godt "jafs" i klippekortet i dag.

Startet fra Gravdal og endte i Rosenlundveien i Fyllingsdalen. 14,4 km - 4,5 time gangtid (+1 time 11 min pause underveis).

Lyshornet

Turen gikk til Lyshornet i dag. 9 km og snaue 3 timer. Fantastisk vær, perfekt temperatur til å gå på tur i skogen.

Gikk hjemmefra og gjennom skogen med retning omtrent rett på Lyshornet. Returen gikk via skytebanen, vannrenseanlegget og retning hjem igjen.

Traff på en hjortesimle. Diva var rimelig interessert i å følge i sporene. Kanskje det er hjort hun har fått ferten av når hun har langet ut i terrenget i det siste?

Kom ikke over fugl i dag. 

Link til bilder.

Solbakkefjellet - andre forsøk

Snøen er borte og vi gjorde nytt forsøk på å gå til Solbakkefjellet. Denne gang gikk vi hjemmefra. Etter en dag med maling av vinduskarmer var det godt å komme ut igjen. Bra vær. Tok opp ei rugde like oppi skogen over E-39. Ellers var det flere steder Diva viste interesse og skulle nok helst sett at hun fikk løpe fritt...

8,4 km og 2 timer og 13 minutter totalt. Gikk ned til Gimmeland og ble hentet der da mørket kom på oss.

Utsikten fra toppen av fjellet var fantastisk. Fikk skrevet meg i boken og klippet i kortet - så nå er jeg offisielt i gang med Topptrim Bergen!

Båndtvang

Båndtvangen er på plass, og det blir tur i sele. I dag tok vi en av den lengre slaget - gikk hjemmefra, opp til Sveåsen og Tirrleite og hjem igjen. Diva drar godt på - god trim for oss begge. Nesten tre timer ute i regnværet.

På vei ned igjen hører vi en lyd som er ikke helt dagligdags - er det en vårkåt tiur som har surret seg ned i sivilisasjonen? Stopper og lytter litt, vanskelig å avstandsbedømme. Går videre og neste gang vi hører lyden er det klart at det kommer ikke langt i fra oss. Vi tar av veien og lister oss innover skogen. Opp med mobilen - dette må vi prøve å få på film. Er litt spent på om det kan være en slik mannevond storfugl som angriper både hund og mann....

Når vi står like ved "lydkilden" hører vi at den blir metallisk!?! (15 sekunder ut i videoen). Viser seg at det er en flaggspett som står helt i toppen av en telefonstolpe og kommer borti "stolpehatten" av metall når den hakker løs.....

Så lærte vi noe denne dagen også...

Arbeidet med ny sykkel- og gangsti på sør-siden av Kalandsvannet har kommet et godt stykke på vei, og for tiden nyter vi grusveien før asfalten legges.

Ny rekord!

Rekorden er ikke noe jeg er stolt over eller glad for; det er kort og godt hvor langt jeg har registrert ved hjelp av GPS at Diva vært borte fra meg når vi har ute i terreng. Rekorden lyder på 1,7 kilometer.... Kan vel ikke kalle det å holde god kontakt akkurat. :(

Hun blir ikke bedre men jeg har fått en del tips å prøve ut. Mulighetene fremover begrenser seg sterkt ved at båndtvangen trer i kraft i morgen...

I dag startet vi fra et utgangspunkt hvor vi ikke har vært på veldig lang tid. I tillegg gikk vi i en ny retning og nytt område. Planen var å la Diva drive med sitt og jeg går der jeg har tenkt å gå. Hun skal ta kontakt med meg. Ikke omvendt. 

Som vanlig holder hun god kontakt i starten, nesten for god. Vi tar oss inn over en skogsvei, avsøker en liten sidedal og fortsetter langs skogsveien. Diva søker opp i noe tett skog. Jeg trekker oppover selv, og vi møtes i skogen. Så langt er alt OK.

Hun fortsetter sitt søk, antydning til at hun slår mere ut. Jeg går fort opp lien, ut av skogen og opp over en bakkekam. Setter meg ned og ser på GPS'n hvordan hun søker og jobber. Ser at hun begynner å gå i sporene mine. Tar ikke lang tid før hun når meg igjen. Hun kaster et kort blikk på meg og haster videre. Jeg kaller henne inn, vi setter oss og roer ned litt.

Jeg sender henne ut i søk igjen. Fra nå av forsvinner alt som heter kontakt. Hun bruker vinden bra og krysser seg opp til en topp. Ned i lien igjen. Holder seg omtrent i samme høyde rundt toppen. Jeg håper fremdeles at hun skal snu og ta kontakt med meg hvert øyeblikk. Skjer ikke. Hun snur nordover og det ser ut til at hun legger seg på vinden. Ikke noe strukturert søk, bare løper. Sannsynligvis har hun funnet seg et saue- eller hjortetråkk der det er lett å løpe. Hun stopper og roter enkelte steder - tar aldri stand.

Jeg er på dette tidspunktet ved flagget merket V02. Jeg trekker opp på toppen for å se om jeg får henne i øyesyn. Var vel akkurat dette jeg ikke skulle gjøre, men hun er allerede nesten en kilometer fra meg så det kan ikke gjøre så mye fra eller til. Jeg står en stund på toppen og ser (på GPS'n) at hun forsvinner lengre og lengre fra meg. På det meste er hun 1,7 km i luftlinje fra meg.

Jeg fortsetter den planlagte runden for å dreie over i terrenget der jeg har størst tro på å finne fugl. Jeg stopper ved punktet 002 for å se om jeg får Diva med meg. Får en telefon og blir stående der en stund. Ingen tegn til at Diva savner meg...

Jeg fortsetter runden og tar opp en orrhøne (!#¤%&) - hadde vært et godt treningsobjekt for en hund som hadde jaktet for og med meg.

Omsider har Diva snudd. Hadde vært greit å kunne visst hva hun tenkte nå - hva som fikk hun til å snu. Oppdaget hun at hun hadde vært lenge borte fra meg? Var det det at det begynte skumre som fikk henne til å tenke seg om? Hun tok seg iallefall tilbake i sine egne spor, helt til hun kom til en bratt bakke. Der velger hun å holde samme høyde og heller ta seg mot det området vi tok oss opp den skogkledte lia sammen. Hun finner mine spor og roter rundt de en stund. Hun tar seg ikke opp bakken. Trøtt og sliten?

Etterhvert begynner hun å gå i retning bilen (til opplysning; jeg kjørte ikke lastebil - dårlig oversettelse fra amerikansk der jegere kjører 'truck'). Hun roter også en del ved den lille dalen før hun fortsetter mot bilen. Jeg går også mot bilen. Ser at Diva når bilen 4-5 minutter før meg, og der setter hun seg. Jeg blåser innkallingssignal 100 meter før bilen. Diva kommer slentrende imot meg. Vanskelig å si om hun bare er sliten eller om hun også er ille til mote av noen grunn. Jeg gjør ikke noe nummer av det. Slår av en prat med en Breton-eier som er ute og ser etter nye turterreng og lar Diva tusle rundt imens. Inn i bilen, av med utstyr og så hjem å dusje.

Jeg kjører noen dominans/generaliserings-øvelser i dusjen. Sitt og ligg. Hun er veldig motvillig i starten. Liker seg ikke i dusjen i utgangspunktet, men hun må gi seg. Tørking og litt kos og lek for å løse opp.

Mitt spor er gult og Diva's rødt i nederste bilde.

Nytt liv med Garmin Astro

Fikk tatt første tur med Diva i skogen i går med GPS på henne. Jeg er kjempefornøyd med Garmin Astro - mindre fornøyd med Diva. 

I begynnelsen går hun veldig bra; hun krysser foran meg oppover lien og tar for seg terrenget på en fin måte etter mine begreper. Slår ut 60-70 meter og kommer innom nesten hvert sveip for å holde kontakten. Her viser Astroen nytten med en gang: Selv om hun er utenfor synsvidde for meg kan jeg følge med på skjermen hvordan hun går i forhold til meg. Det går ikke altfor lang tid før hun står på fugl. Hun reiser en fugl jeg bare ser skyggen av og hører - høres liten ut, muligens en svarttrost. Diva roer seg greit. Vi fortsetter etter utredning og hun fortsetter et bra søk med grei kontakt. 

Vi kommer over en bakketopp og hun legger seg ut til høyre på kommando. Jeg ser på GPS'en at hun endrer kurs og legger seg enda lengre ut til høyre. Dette medfører at hun går i stikk motsatt retning av det jeg har som marsjretning. Hun driver og roter på et høydedrag ca. 120 meter fra meg. Har nok vært fugl der nylig. Jeg venter en stund, håper at hun skal trekke opp igjen til meg. Da fortsetter hun bort fra meg. Jeg forsøker innkallingssignal, men hun hører nok ikke på grunn av høydedraget i mellom oss. Diva fortsetter nedover og jeg går etter for å få fri nok bane til at hun hører fløyten. Hører at hun bjeffer og ser på skjermen at hun er nede ved et gårdsbruk. Har vel jaget en katt opp i et tre....

Diva roter rundt litt, fortsetter ned mot bilveien, og trekker så opp mot bilen igjen. Hun er et par hundre meter fra meg på det meste. Ikke hva jeg kaller god kontakt i tett skog....

Jeg har nå lagt inn høygiret og baner meg vei gjennom tett einerskog for å komme nærmere henne. Blåser innkalling innimellom. Noen ganger er hun på vei mot meg men snur.

Når hun er ved bilen legger hun seg i sporene mine opp i lien. Tar ikke lang tid før vi er en ekvipasje igjen... Snakker et par alvorsord med henne, kommanderer henne "bak" og avslutter turen.

Uten Astroen på denne turen hadde jeg ikke hatt peiling på hvor hun hadde vært, og jeg er redd noen andre måtte ha hentet Ivar på SFO, laget middag og kanskje tatt seg av legging av ungene også mens jeg var i skogen og ventet på Diva...

Overnatting ute

Tok turen ut i skogen tidlig i går kveld. Hadde hørt det var mye rugde for tiden, og ville benytte anledningen til å trene på fugl med Diva. Hun gikk fint de første 20 minuttene, men så - etter å ha vært borti fugl - tok hun fullstendig av. Langet avgårde uten antydning til å sjekke hvor jeg befant meg. Hun gikk med standvarsler - fremdeles med en filmboks i høyttaleren for å dempe lyden noe, men terrenget var litt kupert og det gikk ikke lang tid før lyden forsvant. Jeg fulgte etter noen hundre meter opp lien og vekslet mellom å lytte etter Diva og fløyte på henne.

Etterhvert ble det så mørkt at jeg måtte trekke ned på veien. Ble stående der en times tid før Gidske kunne komme med lykter, friske batterier til GPS og varmere klær.

Opp igjen i skogen. På veien melder jeg fra til politiet om savnet hund. Går over høydedragene i samme retning Diva hadde sist jeg så henne. Frykter at hun kan ha blitt skadet siden hun ikke tar kontakt igjen. Vanligvis holder hun god kontakt når det er mørkt. Tar en runde i skogen, fløyter og roper. Spytter rundt omkring og håper at det kanskje kan hjelpe henne å finne sporet mitt. Kommer ned til E39 på grensen mot Os. Går hjem igjen. Ut med bilen - frem og tilbake til Søfteland og Kismul for å se om hun har trukket ned til veien. Ser ingenting til henne. Klokken er 23:30. Setter et bur ut i garasjen og legger ekstra tepper ut. Det er allerede kuldegrader. Går til sengs. Vanskelig å sove. Stadig oppe og sjekker når jeg hører lyder som kan være henne. Klokken ett stiller jeg mobilen på vekking to timer senere.

Sovner til slutt. Ute og sjekker om hun har kommet og lagt seg i buret hver andre time gjennom natten. Ingenting. Temperaturen er nede i nesten 3 minus i løpet av natten.

Klokken 7 neste morgen ringer jeg sjefen og spør om den planlagte medarbeidersamtalen kan utsettes inntil videre...

Smører niste og går opp i skogen for å lete igjen. Trekker over høydene - parallelt med gårsdagens rute, men litt lenger sør. Virket som hun hadde en tendens til å holde sørlig retning i går - kanskje var det en liten sørlig trekk i luften?

9:05 ringer mobilen og en mannstemme spør etter Tore Johannesen. Håp. Er det politiet som ikke klarte å skrive ned navnet mitt korrekt? "Har du hund?" - "Ja, eller jeg hadde til i går kveld iallefall...". Viser seg at Diva er funnet. Ligger apatisk utenfor et fjøs nede ved Osveien - like ved der jeg kom ned til veien i går kveld. Navnet mitt og telefonnummeret stod bare på den ene siden av markeringsdekkenet, og før Diva hadde snudd seg slik at dette ble synlig hadde finneren ringt politiet. I stedet for å finne hund i loggen deres som matchet Diva hadde de henvist finneren direkte til Fant Omplassering i stedet for til meg. Fikk stoppet Fant, og var nede hos finneren i løpet av et kvarter. Fikk forklart tydelig til politiet at jeg ikke var spesielt fornøyd med rutinene deres da jeg meldte henne funnet.....

Det viste seg at batteriet på standvarsleren hadde holdt helt gjennom natten. Kona på gården hadde hørt lyden da hun skulle på jobb om morgenen. Ikke lenge etter hadde standvarsleren slått seg av på grunn av for dårlig batteri....

Diva var temmelig trøtt. Må ha vært en plagsom natt med standvarsleren som har pepet intenst hvert andre sekund når hun ikke beveger seg - i tillegg til kulden.

Så over henne. Ingen ødelagte poter, men noen klør var fliset opp. Ikke så galt - sett i forhold til diverse alternativer som hadde vært innom tankene de siste 14 timene. Ingen tegn til halting. Gikk hjem og dusjet henne. Fant et lite kutt i pannen. Kan ha vært at hun har løpt inn i piggtrådgjerde. Jeg passerte to slike kvelden før.

Ingen av oss satte særlig pris på denne erfaringen, og i løpet av dagen fikk jeg bestilt GPS til å utstyre henne med. Garmin Astro. Fikk prutet prisen ned til dagsbeste hos Kartbutikken.no.

Har et lite håp om at Diva klarer å koble det at hun må vite hvor jeg er for å få bli med hjem og ha det bra om natten, men tror vel helst at hun er et "håpløst tilfelle" når det kommer til det å holde kontakten ute i felten. Da vil Astro'en komme godt med. Rekkevidde på opp til 10 km bør holde....

Vond tommel....

Ser at Diva ikke helt finner ut hvor hun skal plassere høyre forlabb når hun legger seg i sengen sin. Når jeg tar i labben hyler hun til. Ser nærmere etter og det viser seg at tommelkloen er betent. Da blir det jo spennende å se om det blir med denne eller om det er full runde igjen.....

Solbakkefjellet - første forsøk

La ut fra Gimmeland for å bestige Solbakkefjellet med Diva i dag. Oda har vært der med klassen et par ganger og de har sett orrfugl hver gang. Tenkte det burde være mulig å ta seg opp til 458 m.o.h. til fots.
Kom ikke så veldig langt før vi fant ut at dette ville bli tungt for både Diva og meg. En drøy kilometer fra toppen ble det nok. Gikk og vasset i 20-25 cm tung snø. Vi kommer sterkt tilbake.
Fant informasjon om Topptrim Bergen på nettet - Solbakkefjellet er et av sølvfjellene der i år - kanskje noe å dra hele familien med på?
Fant forøvrig ikke fugl. Synes fortsatt Diva går for stort i skogen. Gikk med standvarsler, så jeg hadde noenlunde kontroll på hvor hun befant seg. Hun har nok bedre kontroll på meg. Kom fint på innkalling selv om jeg ikke hørte standvarsleren alltid.

Vinterklar hund

Link til artikkel hos Villmarksliv med tips om vinterstell og forberedelser for hunden.

Vintertrening (egentlig vinterjakt....)

Reiste opp til Geiteryggen med store forventninger, hund og hagle og litt til fredag formiddag. Kom opp i 15-tida, og var veldig spent på hvordan det ville være å gå ut av bilen. Hadde hatt to behandlinger hos kiropraktor tidligere i uken på grunn av at korsryggen hadde slått seg vrang. Bedring allerede etter første behandling, men var likevel spent på hvordan korsryggen ville være etter 3,5 time i bilen - kun kort handlepause på Voss. Det gikk bra.

Vi var i alt 10 mennesker og 9 hunder som hadde terrenget til BJF for oss selv denne helgen - fordelt på to hytter. Føret var forholdsvis tungt og i tillegg blåste det tildels kraftig. Jeg valgte derfor å la hagla ligge igjen på hytta begge dagene og konsentrere meg kun om Diva. Tross alt 3,5 kg mindre å dra på. Utpå lørdagen ble det veldig tungt da skiene klabbet både på over- og undersiden. Diva hadde kondomdrakt på, men halen var én stor snøklump til sist. Veide sikkert 4-5 kilo på det verste - da satte hun seg bare ned og ventet til jeg kom og fjernet snøklumpene.

Fikk ikke noen skikkelig fuglesituasjon på Diva denne gangen heller. Fikk sett noe rype og Diva oppførte seg bra - dvs. rolig på kommando.

Søndagen gikk vi høyere og det ble lettere for både hunder og mennesker å gå. Diva takker da med å lange ut, og kontakten er det ikke lenger så nøye med. Virker som hun er litt for innstilt på å gå langt når hun har anledningen; holde retningen, i stedet for å avsøke terrenget systematisk. Fikk tips om å styre søket hennes mere - at det kanskje kan bidra til å "lære" henne et bedre søksmønster.

Vinteren er her...

..., og det har den vært en stund nå. Drøye 20 cm snø og fint, kaldt vær. Skal holde seg til og med helgen og så er det tilbake til normalen: regn og surt...

Men, vi nyter vinteren mens vi har den! Har fått flere fine skiturer langs Os-bane traséen med Diva i sele foran. Arbeidet med sykkel- og gangstien er påbegynt, så det er et stykke der vi for tiden går mere på flis og greiner enn snø.

Neste helg blir det vinterjakt på Geiteryggen. Prøver å få fysikken til Diva hevet et par hakk før den helga. Værmeldingene ser bra ut så langt: lettskyet/skyet, -10 grader og flau vind. Det er meldt kaldt og fint vær dagene før dette med 10-12 cm snø i begynnelsen av uken - lite vind. Lover bra.



Klørne ser ganske bra ut. På enkelte klør løsner kapselen noe på undersiden innerst mot klofestet. Filer ned det som er løst med neglefil. Diva er fortsatt urolig når jeg håndterer enkelte klør - håper det ikke ligger noe der og murrer...

Snørekjøring i nabolaget

Fantastisk vær! Setter pris på snø i "lavlandet" også. Lærer stadig nærområdet bedre å kjenne. I kveld ble vi tipset om at det var skiføre (skrapte av litt smøring noen steder...) på gamle Os-banen langs østsiden av Kalandsvatnet. Vi bærer skiene 100 meter, spenner på og har en fin times tur på en delvis gjengrodd jernbanetrasé. Diva drar meg, og Gidske prøver å holde følge bak. Gulle godt!
Fikk også høre at denne delen av Os-banen skal lages til gang og sykkelsti. Begynner neste uke.

Ny runde kloløsning på gang?

Gikk over alle klørne til Diva i kveld med neglefil. Noen skarpe kanter og noen fliser etter turer i helgen.

Det bekymrer meg at hun er lite samarbeidsvillig - viser at hun ikke liker særlig å bli håndtert. Varierer fra klo til klo - mistenker at det kan være ny runde med kloløsning på gang.....

Ikke tegn til puss og hun reagerer ikke spesielt når jeg klemmer på klørne.
På noen klør kan det se ut som om pulpa har vært bløtt opp og så tørket inn.

Håper det bare er gjenværende frykt etter alt hun har vært gjennom med klørne...

Treningssamling på Gaularfjell

Kjerringråd funker!
Kom opp til Gaularfjell (Hov) fredag ettermiddag til fin hytte. Viste seg at jeg hadde havnet hos sunnfjordingene (som ikke likte å bli kalt sogninger av bergensere...) - antar jeg ble innlosjert hos "arrangørene" siden jeg var så sen med å melde meg på. Uansett - kjempetrivelige folk og prima hytte/plassering.

Lørdagen var vi delt opp i to parti; ett treningsparti og ett parti som skulle gå klubbmesterskap. Jeg meldte Diva på i klubbmesterskapet - uten å fortelle Diva om alternativet... Tenkte det var like greit å delta der og få hun vurdert av en jaktprøvedommer (Terje Tvedt) - regnet med at Diva ville ikke gjøre så mye annerledes om det var konkurranse eller trening. I ettertid viste det seg at hun hadde sannsynligvis fått både mere slipptid og kanskje større sjanse på å komme i fugl på treningspartiet, så i etterpåklokskapens ånd....

I konkurransen hadde hun to slipp. Første slipp var dommerene (Bjørn Årskaug var også dommer i klubbmesterskapet) veldig fornøyd med søket til Diva. Diva var i anledningen utstyrt med kondomdrakt (ser ut som hun kan gå rett inn på langrennslandslaget) og potesokker på alle bein. Cordura fremme og fleece bak. 7,5 cm elastisk bandasje surret rundt som gamasjer, sikret med sportstape. Mye av slipptiden gikk til avsøking av et skogsområde på relativt flat mark - veldig dyp snø. Diva avsøkte terrenget bra og var absolutt med i konkurransen. I slutten av slippet tar vi oss over et vann og underveis ber kjentmann oss om å endre retning for å få med noe mere terreng. Vi er jo lydige og endrer retning. Slippet avsluttes og klubbmesteren kåres basert på eneste fuglearbeid i konkurransen som kommer i neste slipp - omtrent der vi først hadde retning da vi gikk over vannet....

Før andre slipp løsnet sportstape, bandasje og borrelås på høyre forlabb. Jeg tar av potesokken før den faller av. Får ikke, eller rettere sagt tar meg ikke anledning til å sette på ny sokk før vi plutselig skal ut i nytt slipp. Diva blir tydelig hemmet av å gå uten sokk på den foten de tre siste klørne ble trukket. Dommerene bemerker at hun har endret seg mye i søket fra første slipp. Jeg forklarer årsaken, men det har selvfølgelig ingen innvirkning på konkurransen - hun havner langt ned på listen. Føret var veldig vekslende; skarp skare, løs snø og fenner. Med sokker på klarer hun ikke å feste grepet på skaren og rusjer ned bakker. Når hun kalles inn etter slippet er ferdig er det blodspor i snøen. Får på henne ny sokk i lunsjpausen.

Været lørdag var tøft. 3-4 minus og frisk bris. Til tider snødrev. Søndagen var det noe kaldere, men skyfri himmel og mindre vind. Tross lav januarsol fikk vi nyte sola en del.
Fant ut at sølvtape fungerte bedre enn sportstape for å holde potesokkene på plass.
Kun trening andre dagen. Fikk ikke noen skikkelig fuglesituasjon på Diva, men hun fikk da løpt mye i terrenget og fikk sett rype. Full tenning. Fikk trent på å sette henne når det var fugl i lufta. Fungerte rimelig bra. Sa fra meg et slipp for å spare Diva. Hundene som gikk i det slippet fikk 3-4 situasjoner med fugl. Typisk vår uflaks...

Fikk ikke tatt noen bilder selv, men fikk tigget til meg noen bilder fra Else Seljelid. Takker.


Klikk her for større bilder.

Kvelden for kjerringråd

Planen er å reise til Gaularfjell i morgen på klubbsamling med Gordonsetterklubben. Samarbeid mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. Har meldt Diva på klubbmesterskap på lørdagen.

Holdt meg hjemme fra jobben i går og lå stort sett under dynen. Gikk på jobb igjen i dag og kjenner nå på at det kanskje hadde vært lurt å holde senga i dag også.....

Pakker meg inn i ull og fyller på med Paracet, varm drikke og honning. Satser på at det virker nok til at jeg kan reise i morgen. Av alle ting som ikke virker mot forkjølelse sies det at konjakk er det beste - får vel prøve det også.

Aller siste trekking?

Ja, tenk om det var så vel! I dag ble kapsel på høyre langfinger trukket, og høyre tommel "justert" - som veterinæren kaller det. Nå har vi vært gjennom alle klørne + 2 har vært trukket to ganger. De andre klørne ser nå tørre og noenlunde fine ut.

Diva fikk "en å sove på" i forkant av trekkingen, og har så smått begynt å pipe/klynke litt nå. Tror tommelen er rimelig vond. Da jeg kom hjem fra jobb i dag var hun yr og glad som vanlig, og i tumultene klarte hun å trakke borti støvelen min slik at tommelkloen - eller det som var igjen av den - fikk skikkelig juling. Så ut til at den skiftet retning. Fikk en rift på innsiden og blødde noe. Veterinæren reduserte lengden på den.

Bildet til venstre viser hvordan tommelkloen så ut etter at kapselen var borte. Håper nå at hun kommer seg så raskt at vi kan reiset til Gaularfjell neste helg på vintersamling med gordonsetterklubben.

Siste klokapsel borte..

Var til veterinær i går. Trodde at klokapsel på høyre tommel og høyre langfinger var klar til trekking. Veterinæren ville vente for å unngå å skjære i klørne ettersom de satt fremdeles noe fast. Satte Diva på en 15-dagers antibiotikakur siden det var puss under disse to klørne - samme type antibiotika som sist. Tommelfingeren var skikkelig hoven ved klofestet pga. betennelse.

I dag tok vi en kort tur i skogen. Vurderte å ta potesokk på høyre hånd, men kom til at det var kanskje like greit å gå uten - så fikk vi kanskje litt fart på klørne...

Og slik ble det. Etter å ha gått (Diva løp fritt) i ca. 20 minutter hører jeg et langt hvin. Kaller inn Diva og ser at klokapselen på tommelen er borte. Diva kobles og vi går hjem igjen.
Vel hjemme viser det seg at kapselen langfingerkloa er delt på midten og venstre halvdel er vippet opp.

Høyre tommelfinger klo var den siste i første omgang. Langfingerkloa er nummer 2 i andre.

Diva gis smertestillende. Er nok litt vondt det her - hun ligger stort sett, gjerne i buret. Vi får se om vi tar turen til veterinæren igjen over helga for å rydde opp.

Kloløsning - 8 og 10 uker etter trekking

Klokapslene ble trukket 15. september (én stk.), 28. oktober (syv) og 13. november (åtte).

Skeiskvanndalen

Værmeldingen holdt; 11 kalde og skyfri himmel da vi ankom Eikedalen i 11-tiden i dag. Tok en tre-timers tur i Skeiskvanndalen - fikk akkurat gått rundt dalen og fikk dekket de lavere delene av dalen godt. Vinden tok godt på toppen av Såta som ses på bildet.

Utstyrte Diva med kondomdress og potesokker. Hun gikk veldig bra - så ikke ut til å være noe hemmet av vonde klør. Avsøkte terrenget i fin motvind på nordvest siden innover dalen. Brukte biotopene bra. God kontakt.

På vei tilbake på sørøstlig side av dalen med vinden bakfra støkker Diva en rype. Jeg er fornøyd med roen hennes i situasjonen - har nok noe med at hun har hatt et par timer i 10-15 cm løssnø...

Divas oppførsel tydet på at det var mere fugl i dalen, men det ble med den ene rypen - omtrent som forventet. Haglen lå i deler i sekken og startrevolveren fikk fred den også.

Både Diva og jeg var godt slitne etter turen - for moro skyld sjekket jeg da jeg kom hjem og fant ut at jeg hadde dratt på 15 kg foruten bekledning og ski! Litt overkill for en tre-timers, men en vet jo aldri hva en får bruk for i fjellet..... God trening var det for oss begge i alle fall.

Ny runde på gang?

Nå ser det ut til at samtidig som siste klo (høyre tommel) i første runde begynner å klargjøres for løsning kommer også starten på neste runde på de andre klørne. Ser noe puss rundt klofestet på høyre langfinger, og klokapselen er i ferd med å løsne fra pulpaen. Hadde håpet på en lenger periode før det var på an igjen...

Diva blødde noe fra kloen der kapsel ble trukket på nyttårsaften. Tok en tur i ettermiddag med cordurasokk på høyre framfot. Diva var absolutt ikke hemmet av vonde klør. Hun fikk dette fandenivoldske uttrykket og mesteparten av turen ble hun gående i sele. Fikk inntrykk av at hun "planla" en tur på egenhånd i dag... - fruen tok forresten nesten stand på en orrhøne på turen!!

Tar en tur med hund, hagle og startrevolver til Kvamskogen i morgen. Har lite tro på at vi finner fugl, men vil benytte sjansen nå når Diva er noenlunde til beins. Finner vi fugl så begynner vi med startrevolver. Erfaringen fra i høst tilsier at det som er av fugl der oppe bør få fly i fred. Ser det ut til å være litt fugl så prøver jeg å få felt en for Diva.

Ca. 30 cm snø - 8-10 cm nysnø i dag. Gleder oss. Blir kanskje i kaldeste laget med 10-12 minusgrader og 3-4 m/s vind?

Godt Nyttår!

Nytt år og nye muligheter.

Juleferien så langt har stort sett gått med til foring av tobeinte og litt trimming av Diva. Har hatt fine dager i Suldal med turer på mark og i skog, og med trim med snørekjøring på fjellet. Diva trekker velvillig, og ungene synes det er stas å bli dratt avgårde i god fart.

Føret på fjellet var optimalt for hund med kloløsning; passe harde preparerte løyper slik at det ikke ble noen belastning på klørne. Slapp hun noe i skog på søndagen, noe som endte med at klokapselen ble slått opp på kloen som var lengst på høyre framfot. Kapselen hadde nok vært løs før turen i skogen, da det så ut til at ny kapsel allerede var i ferd med å dannes under den løse kapselen.

Det ble ikke så lett å komme til veterinær for å se på kloen. Endte opp med å se det hele an, og i går ble det til at jeg trakk selv da det så ut som det hadde kommet puss under kapselen. Kapselen var såpass løs at det gikk veldig greit. Var en flis på siden som jeg ikke fikk trukket - planlegger en tur til veterinær i morgen for å ta den og kontrollere at alt ser OK ut. Noen bilder fra seansen under.